SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE 2006, 007 og 008.

TIL NORSK KULTURRÅD
Faglig utvalg for scenekunst.
Søker: Baktruppen
Postadresse: Postboks 598 N-5806 Bergen
E-post: bak-truppen@notam.uio.no
Hjemmeside: www.baktruppen.org
Prosjektansvarlig: Baktruppen
Organisasjonsform: Stiftelse
Telefon: 55 36 57 77
For Baktruppen:
Øyvind Berg
BILDER-IMAGES
PRODUKSJONSBUDSJETT 2006
Utgifter: 2 800.000
Inntekter : 800.000

SØKNADSSUM 2.000.000
 PRODUKSJONSBUDSJETT 2007
Utgifter: 2 800.000
Inntekter : 800.000

SØKNADSSUM 2.000.000
 PRODUKSJONSBUDSJETT 2008
Utgifter: 2 800.000
Inntekter : 800.000

SØKNADSSUM 2.000.000

SØKNADENS INNHOLD:

0.0 OM BAKTRUPPEN
0.1 Definisjon
0.2 Historie

1.0 OM VIRKSOMHET OG PRODUKSJONER 2002-2005
1.1 Homo Egg Egg
1.2 Warte nur!
1.3 Hackart 24
1.4 The Ping Pong Hostage Operation
1.5 Great European Battles
1.6 Do & Undo
1.7 Andre begivenheter 2002
1.8 Funny
1.9 Funnysorry
1.10 Funnysorryjesus
1.11 Stamsundundersøkelsen
1.12 En bemerkning ... 2003
1.13 Do & Undo II
1.14 Turisten
1.15 UK Carpets
1.16 Andre begivenheter 2004
1.17 Dario Fos lik til salgs
1.18 Andre begivenheter 2005
Do & Undo Morokulien
1.19 Kunsten å feile med stil
1.20 1905-tulipaner
1.21 The Baktruppen School of Disobedience
1.22 Fortsatt ugjort 2005: Do & Un Do III

2.0 STRUKTUR OG STATUS PRIMO SEPTEMBER 2005
2.1 Funksjon og besetning

3.0 PLANER, PROSJEKTER, PRODUKSJONER 2006-2008
3.1 Repertoar ved inngangen til 2006
3.2 Planlagt virksomhet 2006
3.3 Produksjoner 2006
3.4 Natur (arbeidsledig)
3.5 Dælenenggateteatret
3.6 20 år fra Bergen
3.7 Produksjoner 2007
3.8 Gravitas (arb.tittel)

4.0 BUDSJETTER 2006-2008
4.1 Uspesifisert budsjett 2006
4.2 Spesifisert budsjett for gjestespill i Norge 2006
4.3 Spesifisert budsjett for gjestespill i utlandet 2006
4.4 Våren 2006: Natur
4.5 Høsten 2006: To x Dælenenggata
4.6 Uspesifisert budsjett 2007
4.7 Spesifisert budsjett for gjestespill i Norge 2007
4.8 Spesifisert budsjett for gjestespill i utlandet 2007
4.9 Våren 2007. To x Dælenenggata
4.10 Høsten 2007: Gravitas
4.11 Uspesifisert budsjett 2008
4.12 Spesifisert budsjett for gjestespill i Norge 2008
4.13 Spesifisert budsjett for gjestespill i utlandet 2008
4.14 Produksjon 1 2008
4.15 Produksjon 2 2008
4.16 Produksjon 3 2008
4.17 Avsluttende om utsikten framover

5.0 VEDLEGG: Bilder. Omtaler(se TEXTS AND REVIEWS i archive).
0.0 OM BAKTRUPPEN

0.1 DEFINISJON
Baktruppen er en fri teatergruppe, med likevektig ettertrykk på hvert av de tre ordene FRI, TEATER og GRUPPE, dvs.:

• Vi søker uttrykksformer som ikke virker ubevisst ledende og fordomsfullendt nødvendige, eller som er unødvendig begrensende. Vi kan godt — men må ikke — finne det meningsfullt å lete på områder som ellers virker frie for mening, betydningsløse. Vi forsøker metodisk å svekke effekten av vår økonomiske ufrihet.

• Vi anvender ordet teater i vid betydning, som et stilmessig uavhengig og sjangermessig omfattende begrep, dvs. som et samlebegrep for all scenisk aktivitet som er situasjonsbevisst og realitetsorientert, og som ved ulike anledninger har karakter av å være performance, dans, musikk eller til og med billedkunst og litteratur, i tillegg til hva det tradisjonelt betyr å spille teater.

• Vi er et ikke-hierarkisk kollektiv, og ikke en gruppering med enkeltpersoner. Vår styrke er fellesskapet, erfaringa, humoren, utålmodigheten, forskjellene, nysgjerrigheten og andre slike egenskaper som vokser mye mer enn proporsjonalt med menneskemengden. Gjennom 19 år har vi fått til mye forskjellig på mange områder, og produsert en mengde for små midler. Nå vil vi fortsatt produsere, og trenger i grunnen mer penger.
0.2 HISTORIE
Tone Avenstroup og Øyvind Berg tok initiativet til å stifte Baktruppen i 1986. Formålet var dengang å undersøke om det lot seg gjøre å sammensmelte de ulike skrivemåtene i Jens Bjørneboes Frihetens øyeblikk og Uten en tråd (begge 1966) til ett scenisk verk. Dette ble realisert, med 17 medvirkende, i den tre og en halv timers Ja. Jeg går over til hundene, som ble spilt i august og september 1987 i Bergen, senere i Stavanger, Oslo og Göteborg.

Baktruppens medlemmer kom fra ulike kunstneriske praksisformer, som billedkunst, musikk og litteratur, mens et mindretall hadde bakgrunn fra teaterscener i snever forstand. Dette medførte at gruppen i sin helhet fikk ta del i kunnskaper og erfaringer som ellers var kunstfaglig isolerte, og det ga en rikdom av muligheter som er en vesentlig grunn til at
a) Baktruppen fortsatte samarbeidet etter første produksjon;
b) Baktruppen har beholdt sitt heterogene særpreg.

Gruppesammensetningen har ellers vært stabil, med et avgjørende brudd 1994/95, da Tone Avenstroup og Hans Petter Dahl forlot Baktruppen. Gurå Mathiesen forlot oss i 1999. Av dagens medlemmer har Øyvind Berg, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen og Worm Winther vært med fra første produksjon. Trine Falch Johannessen kom med i 1988, Erik Balke og Bo Krister Wallström i 1989, Per Henrik Svalastog i 1999. En fortegnelse over øvrige medvirkende fins her:
http://www.baktruppen.org/about_baktruppen/baktruppentxt.html

Den som leser Baktruppens merittliste, oppdager fort at virksomheten hele tida har vekslet mellom mindre aksjoner eller arrangementer, og større produksjoner eller forestillinger. Den som noensinne har nevnt noe slikt for noen av Baktruppens medlemmer, og som kanskje har brukt betegnelser som større og mindre på en måte som kan antyde over- og underordning, vil som oftest ha blitt møtt med forbløffende engasjerte og øyensynlig kontrafaktiske benektelser. Slike dementier kan tilskrives Baktruppens radikale bruk av begreper som likestilling, likhet, jevnbyrdig og lik, mens reaksjonens høye temperatur kan skyldes at folk har utrolig vanskelig for å fatte hva dette innebærer, samtidig som vi ikke alltid skjønner det selv. Dette nevnes her, fordi det er begreper som har fulgt Baktruppen fra begynnelsen, som har preget gruppens arbeidsform og kunstneriske utvikling på avgjørende punkter, og som medfører at Baktruppen både er og opererer vesentlig forskjellig fra alle andre grupper — samtidige eller historiske — som det ellers ville vært naturlig å sammenlikne med.

Da Baktruppen ble grunnlagt, hadde Knut Ove Arntzen ved Institutt for Teatervitenskap ved UiB allerede introdusert uttrykket likestilt dramaturgi. Teoretisk sett skulle det bety at alle elementer som betyr noe på scenen er prinsipielt likeverdige, dvs. at lys, lyd, tekst og bevegelse skulle anvendes uten rangering og i en viss forstand være utbyttbare, samtidig som de i praksis måtte innordnes hverandre og hverandres funksjoner. Hvis vi f.eks. ser på litt av åpningsscenen i Ja. Jeg går over til hundene, er det selvfølgelig umulig å bytte ut manusteksten med lys- og/eller lyd-effekter uten å miste all presis informasjon som formidles:

1, 2, 3, 4 (synger:)
Verden er full av stjerner og ekskrementer
og på sin måte er det lett nok å si:
“begynne med begynnelsen”
“begynne med begynnelsen” (På klassetur på landet.)
etc. “Du?” sa hun.
“Ja?”
4 “Det var stygt sagt av meg, det der.”
Neste dags eftermiddag banket jeg på hos “Hva for noe da?” sa jeg og la
ham. Han hadde et stort, lyst værelse med hånden min i fanget hennes. Jeg
to høye vinduer. hadde tenkt på det hele tiden,
hvordan jeg liksom tilfeldig kunne
2 komme til å røre ved henne der, men
Kom inn jeg våget først ikke mere enn akkurat
å legge hånden halvveis i fanget,
4 halvveis mot maven hennes. De
sa han. For å gjøre ubehaget kort, gikk jeg halvmørke, silkebløte hårene fra
like på saken: Har du vært medlem av blomsten hennes rørte ved fingrene
Waffen SS? Til min store overraskelse mine.
svarte han uten det minste tegn til bevegelse “At jeg sa at du var frigid,”
eller ubehag at ja, det hadde han vært - som fortsatte hun. “Det var stygt sagt, og
om det var den naturligste ting i verden. jeg mente det ikke. Vil du tilgi det?”
“Kanskje det er sant,” sa jeg
2 og la håndflaten inn mot maven
Jeg kunne fortelle meget, jeg kunne sitte hennes. “Jeg får det ikke til med
i mange timer og fortelle om det. gutter.”
Jeg ventet utålmodig på at
4 hun skulle komme opp i sengen til
Kjempet De med SS mot russerne? meg, men hun ble sittende. Hun så
på ansiktet mitt og la plutselig
2 fingrene sine i håret mitt. Hun klorte
Ja. Vi kjempet mot Russland alle sammen. meg svakt i hodebunnen, som om
Ja, vet De virkelig ikke det? Tyskerne frelste hun likte å holde hånden der, som
oss og befridde oss fra de bolsjevikiske om hånden hennes var et lite dyr
morderne. som varmet seg i håret mitt og lekte
med det.
4 “Det betyr ingenting, om du
Unnskyld, sa jeg, og prøvde å våkne av ikke klarer det med gutter,” sa hun,
noe som føltes som en drøm: Jeg trodde “fryktelig mange har det sånn i vår
de okkuperte og voldtok Estland slik som alder. Får du det bare til når du er
de tok andre land, Polen og... Han smilte. alene? Når du ligger sånn og steller
Han nesten lo, og så ristet han på hodet. med deg selv, altså?
“Da får jeg det til,” sa jeg lavt.

Denne motsetningen mellom hva som er praktisk mulig og hva scenen prinsipielt burde muliggjøre, eller gjøre det mulig å strekke oss, ble i forestillingen løst gjennom seks tablåaktige sluttscener, som fungerte godt i sammenhengen, men som vi uansett erkjente som uforsiktig postmodernistiske og lite tilfredsstillende. Premissleverandører for vår hårde dom var Robert Wilson, Billedstofteatret/Hotel Pro Forma, Heiner Müller, Jan Fabre osv.

Av viktige milepæler på vei mot dagens internasjonalt høyt respekterte Baktruppen, kan nevnes for eksempel:

Germania Tod in Berlin 1989. Fra og med denne produksjonen har samtlige medvirkende så og si alltid stått på scenen i våre forestillinger. Germania ble spilt på sentrale scener i bl.a. Amsterdam, Frankfurt, Brussel, Zürich, Berlin, og ble Baktruppens internasjonale gjennombrudd. Slik sprengte forestillingen sine egne rammer og levde videre i større format. Opprinnelig var Germania et bestillingsverk, utført på oppdrag av Per Hovdenak ved Høvikodden Kunstsenter, til en utstilling som feiret fotografiets 100 årsjubileum.

Fotballkamp mellom Ibsens kvinner og Strindbergs menn i Berlin 7. oktober 1990: Her lyktes det for første gang å forene en seriøs tematikk med Baktruppens lekne spillestil, noe som fikk vidtgående konsekvenser på flere plan i produksjonene som fulgte.

« », formastelig omtalt som Tødlene 1991: Endelig ble tekstens primat oppgitt, ved at vi begynte uten ett ord, med like blanke ark, og utarbeidet hver enkelt scene derfra, i plenum og mindre grupper, eller på egenhånd. Tradisjonelt hierarkiske strukturer og gruppedynamiske mekanismer var ikke dermed overvunnet, men de var uimotståelig tilsidesatt, én gang for alle.

For meg er det det samme det spiller ikke så stor rolle verken det ene eller det andre egentlig 1992: Ikke bare oppga vi tekstens primat, men vi syntes det fikk holde med denne ordgytende tittelen: Dette var Baktruppens første rene danseforestilling.

Prolog for dronninga, til åpningen av Lillehammer Kunstmuseum 1992: Etter prologen beklaget dronning Sonja offentlig at hun ikke kunne uttrykke seg like fritt som Baktruppen — men da vi kom til saken var det slutt på friheten, og Baktruppen beklaget privat at vi ikke kunne budsjettere like friskt som dronning Sonja.

Per, du lyver. Ja! 1-5 1993: Ved å legge den gyntske tematikken død i utgangspunktet og produsere fem forskjellige forestillinger i fem forskjellige byer, ble Baktruppens realitetsorientering i sannhet styrket. Se for øvrig anmeldelse fra Hybrid Magazine, under 6.0 Vedlegg.

Tonight 1994: Som første nordiske teatergruppe tok Baktruppen i bruk internett, og ved å tematisere nettoffentlighetens til dels latterlig naive framtidsvyer, samt ved parodisk videreutvikling av hacker-sjargong, kunne vi plutselig kjenne oss igjen i den mentaliteten som tilhørte arbeiderkulturen fra begynnelsen av det 20. århundre, og som for øvrig lå skjult bak historiens gardin. Se anmeldelse fra Frankfurter Allgemeine Zeitung, under 6.0 Vedlegg.

Baktruppen pusser Sonja Henies premiesamling på Høvikodden: Ved å utføre et forsømt, men minimalt kunstnerisk, arbeid i løpet av mai og juni 1995, beviste Baktruppen at det er arbeidet som betyr noe, men verdien av betydningsproduksjonen fastsettes ved iscenesettelse av produktet, og klart som i et lærestykke viste vi at dette også gjelder kunstnerisk arbeid og kunstproduktet. Baktruppens standhaftige kamp for det sosialdemokratisk fallerte likeverd fikk her karakter av åpenlys detronisering, paradoksalt nok med kronregalieliknende gjenstander. Iscenesettelsen var særdeles vellykket, og Marit Anna Evangers dokumentasjon av begivenheten: sluttproduktet, er et av de mest reproduserte i Baktruppens historie. Det blir fremdeles brukt i mange sammenhenger. Desto større var fiaskoen i forsøket på å vekke til offentlig samtale, for begivenhetens innhold er så og si ukommentert den dag i dag.

We agree. 1995: Baktruppen demonstrerte sin grunnleggende samforstand med, og uforbeholdne støtte til, alle kineserne i Hong Kong. Dette ble videreutviklet gjennom arbeidet med den samiske urbefolkning og det kinesiske kulturfolk i Good Good Very Good 1997, som også resulterte i en (ubesvart) proposisjon til Sametinget, og som med endringer underveis ble fork. t. Very.

Kvakk 1998: Baktruppen inviterer til forestilling hjemme hos folk, ommøblerer stua til reggae-happy fjøsnisseherlighet og spiller Norsk Rødt Fes kyr og avlsokser. Bivirkning nasjonalt: fotsex med Ari Behn, internasjonalt: et rykte som spydspissavantgardens avantgare du Nord, Sud o.a. himmelretninger. Dette fordi vi ikke bare inviterte folk hjem til folk, men også inviterte oss selv hjem til kyr og kviger, der de gikk og gresset rett utafor Levanger en søndag på forsommeren. Da vi spilte for kveget, ble dyra ganske nærgående — en kvige ville for eksempel spise et instrument som Erik Balke satt og blåste på, men den rutinerte musikeren vridde seg litt og kvigen slikket ham i ansiktet — men etter en halvtime på teater mista drøvtyggerne interessen og forlot oss med viftende romper, hvorpå vi snudde oss rundt og fullførte showet for kvegets stolte eiere, hjemmelsmenn og andre tilreisende bønder med tiner og unger som griner1 og nistekurver med saft og fet mat, pluss Audun Lindholm, som spionerte for kulturlivet generelt og for Localmotives spesielt.

Vi hører ofte at Baktruppshow på 1990-tallet var preget av vårt uforstyrrelig kule spill. Dét er en grov forenkling, noe dette mer ukulele-inspirerte showet viser klart og tydelig: Denne perioden var like mye preget av paradisisk rautende grønnsaksgrotesker med elleville overspill, utospastisk tankespreng og karnevalskåte koblinger. Så fant vi også mange burleske innslag i NRFs OKSEKATALOG: bonden Gert et-eller-annet som kalte oksetampen sin for Eri, for eksempel (mens Audun Lindholm underlig nok ikke fikk med seg sin kompis Ero til Lev Anger). Her et lite tekstutdrag, enhver kan selv multiplisere tekstens frodige betydningsbobler med de sobert likestilte teaterelementene:

Og en av de mest sagnomsuste norske avlsoksene er 0838 Storm Kvakkestad, født på gården Kvakkestad utafor Askim i 1962 — altså vår generasjon. Storm ble valgt til Årets Okse i 1967. Men på begynnelsen av 70-tallet ble det oppdaga at han hadde en mindre kromosomfeil, derfor er han glemt i dag. Paradis er glemsel. Vi strikker verden ny som paradis. Nå strikker vi fjøs og stue sammen. Dette gjør Askim til Paradis, og alt vi trenger er mer ull å strikke med. Er vi’kke til stede, strikkes det videre i hodene våre.

Det var hell i uhell, sa gutten, kua skeit på brødskiva og smøret vendte ned.

Da jeg våkna opp av hypnosen, var det som kveg. Egoet var borte vekk, vi tygde drøv og venta på budeiene. Ok, jeg har rett til å føle mg utstrikka og utafor på enga, når garnet nøster seg og sier nei til ja og ja og JA, legger inn et ord eller to. Det fins mange alternativ til kunsten, som dette: Her er sæden til Storm Kvakkestad, stutenes majestet, som ble drept i en slaktemaske på Stange.

(...)

På Madagaskar, der de har den største besetningen av Norsk Rødt Fe utafor Norge, finner vi bl.a. Plantemannen, som vokser på råtne orkideer og grapefrukt, vi har en elektrisk ål-ku på 300 kilo, vi finner gjørmeokser og viruskyr. De siste lever av frukt og fisk, i motsetning til Rotfolket, som er strikte vegetarianere. Her er alle besøkende velkomne, gratis inngang og fri drikke. Du kan grave deg ned i jorda som en muldvarp, eller du kan prøve å bli sponsa av en frittflygende, kompostdrevet gribb. De Grønne Menneskene har funnet en måte å ernære seg på gjennom fotosyntese, de bare snur seg med vinden og blir feitere og grønnere. Noen tusler rundt i skogen, drikker vann og eter alger. Andre lever av lukter og odører, som de puster inn med hele kroppen. De mest avanserte spiser skygger og farger inntil krøtterne deres smelter inn til lys og ender opp som Norsk Rødt Fe (i Norge på en god dag).

Putt kloven i munnen og la det stå til, for fjøset er klimaregulert. Men han rødma som en ape fordi å elske i fjøset var en religiøs, estetisk og seksuell nytelse som transcenderer dine dypeste ønsker. Det var tjue år siden sist. Og det gikk så bra, inntil hun sa: «Vi skal tømme 120 okser til før lønsj.» Det skulle vært på Saturn, der de bærer ferdigelska krøtter opp på en høy platting av silo og seterfor, stønnet han.

(...)

Telefonkatalogen er ei rompe, sier de i Benin. For ei rompe er alltid en tromme. Det er en jungeltelegraf, og du kan sende et budskap herfra til Saturn og strikke de andre stjernene sammen fra en vilken som helst rompe.

Spekt, Baktruppen spiller vegg, Style Is King 1999: Drabantbyer kontra sentralstyring, fulltoleranse i praksis og moja på tvoja, russenorsk, joda: Baktruppen la seg til rette som scene for hiphoppere og graffitikunstnere, og rett som det var ble vi stående. Det kan legges til at dette var fem år etter at Rune Gerhardsen importerte Ronald Reagans uttrykk «nulltoleranse» og mynta det på taggere og graffitimalere. Ved å arrangere den brede mønstringa (SIK) fikk Baktruppen bl.a. opp all veggpryden rundt Blå — og som f.eks. store usle Aftenposten snylter på nå, som bakgrunn for politikerportrett i årets valgkamp. De eier ikke fnugg av stil, der de kommer diltende etter som Atale Brukere av standardjusterte bakgrunnsfargeklatter, men det er et tankekors Baktruppen henger på, at den som gidder løfte bare én finger per bilde får mer igjen fra samfunnet for sine tankeløse knips, enn noen som bare fem år før brant for ideene og gjorde bildet mulig. Hjertesukk med systemkritisk memo, nystrøket.

I år 2000 spilte Baktruppen Eurohæ?, et «floppy horror show»2 basert på inntrykk og refleksjoner Dag Solstad leste inn på minidisc under en interrail-tur fra Moskva til Dublin. Vi bedrev Kvalitetsknusing under Kulturrådets årskonferanse i Bergen, ved å knuse en Mitsubishi flat med slegger, før Biljana Srbljanovics «Fall» ble slaktet i 2001: Grunntematikken i alle disse arbeidene var europeisk identitetspolitikk. Vi fulgte tematikken bakover i tid, og oppdaget at flere toneangivende forskere, innafor den biologiske greinen av paleontologien,3 i snart 150 år har satt mye prestisje i å benekte den genetiske forbindelsen mellom Homo Sapiens Neanderthalensis (150 år i 2006!) og Homo Sapiens Sapiens, og at de til tross for mange og stygge prestisjetap forsvarer sitt standpunkt den dag i dag, med heftig og aggressiv bevisføring på metodisk sviktende grunnlag.

Da neandertalertypen ble funnet og faktisk etablert i den imperialistiske perioden, fikk et sterkt fortegnet bilde spille rollen som den første av en rekke laverestående raser som det ikke er nødvendig å ta hensyn til. Dagens paleo-biologer kan fremdeles finne det opportunt å fortsette i denne tradisjonen, ved å la utenomfaglige hensyn briste og bære over med en ideologisk ballast som alltid får en frisk brunfarge.

Ikke dermed sagt at de ikke møter motstand, særlig fra arkeologisk orienterte paleontologer, og en av disse ga oss et både rikere og likere bilde av vår avstamning, som vi også deler med faglig utvalg: Mennesket har ikke noe stamtre, men en busk med mange forskjellige stammer.4 Men Baktruppen ble minst like engasjert i de høyst oppegående, primitive akademiske stammekulturene, som vi ble opptatt av våre — biologisk sett — til forveksling nære slektninger. Intet menneske lever i øyeblikket, slo vi stolt fast, og lurte på hvorfor den dominerende målestokken på hominidenes genetiske opptrapping og sosiale utvikling er veksten i hjernevolum, men bare fram til og med neandertalerne. Det med romfølelse for lingolappene i toppetasjen spiller liksom ikke noen rolle lenger etter neandertalerne, som hadde 10 prosent mer hjerne enn oss.

Kampen mot bongo-bongo-biologenes historiesløsing døde ikke ut i 2002, da Baktruppen lagde og spilte både Homo Egg Egg og et hørespill for tysk radio, om denne saken. Forestillingene pågår den dag i dag, men på andre arenaer og med neander midler. Neander er gresk og betyr Det Nye Mennesket.

Det Nye Mennesket måtte reise seg. Men det er vanskelig, det, når en er trangere i toppen enn De Gamle, og attpåtil har huet stappa fullt med ny kunnskap om graverende tankesperrer folk ellers gjerne vil slippe å bry seg om, og som svært få skjønner vitsen med på scenen. Og dessverre er Det Nye Mennesket helt ute av stand til å reise seg privat. Noe så historisk som Det Nye Menneskets oppreisning blant levende og utdødde, er en ur-teatral handling, og kan ikke lykkes med polemikk på stinn agenda.

Det var derfor befriende for Baktruppen — både som tenkende mennesker generelt og som scenekunstnere spesielt — å slutte å grave i befengt ideologi og i stedet stikke ekte spader i høstvåt, belgisk jord: I Great European Battles vendte vi nesa nedover og grov over 50 meter førsteklasses skyttergraver, rett bak katedralen i Kortrijk, noen kilometer fra fronten i 1. verdenskrig. Underveis grov vi opp over 1 000 gjenstander fra 13. til 19. århundre, og der og da; mens vi gikk døgnkontinuerlige vaktskift og spilte slagscener med eksersis i skumringa — en kornete liten snutt kan lastes ned her: http://www.baktruppen.org/battles/battles.html — der og da slapp den tanketunge krampa taket i Baktruppen, og vi hevet blikket fra gravene og kom på at vi pleide å se folk i øynene før, og vi står på like fot. Dermed var vi klare for vår andre danseforestilling.

Det kan ikke understrekes sterkt nok, hvordan Baktruppens medlemmer enkeltvis og i fellesskap er hjelpeløst avhengige av å gjennomleve all den utviklinga, som i offentlige og søknadstekniske sammenhenger betegnes som kunstnerisk. Dette henger sammen med behovet for erkjennelse, ærlighet og ikke romantikk. Det må også være helt klart at vendinger som den nettopp beskrevne ikke kan kalkuleres, og at de ofte — som i dette tilfellet — fullstendig forrykker størrelsesforholdet mellom hva som er en storsatsing og hva som er en liten produksjon.

(LYKKELIG DVELENDE SLUTTSALUTT)
Jeg dveler litt ved denne produksjonen, som var en del av et prosjekt der forskjellige kunstnere fra ulike land fikk velge seg hvert sitt sted, stort sett i friluft, og gjorde et eller annet med og på stedet. Altså site-specific, eller plasskrevende, kunst. Den lokale kuratoren hadde et litt spesielt forhold til Frances Hodgson Burnetts kjente barnebok fra 1909, og døpte hele prosjektet Secret Garden, som lød svett i våre ører. De fleste kunstnerne var billed-, noen jobba mer med lyd.

Rammene var gitt.
Innafor dem kunne alle jobbe fritt.
Frihet i kunsten er noe dritt.

Jeg mener: Du er ikke i det offentlige rom hvis du kan gjøre hva faen du vil. Eller: Du kan gjøre hva faen du vil i det offentlige rom, fordi du bare lager kunst uansett. Og du ser ikke friheten for bare kunst. Og du tror attpåtil at du er — i det minste litt — avantgarde. Og du tror det er derfor det ikke betyr noe, hva du bedriver i det offentlige rom.

Dette låter som et manifest og ingen søknad, men det er lenge siden jeg har skrevet stor søknad for Baktruppen, og jeg klarer det ikke uten å si litt om arbeidsprosessene, og hvordan vi tenker. Ok, vi tenker forskjellig alle sammen, men ingen av oss ser noen vits i å lage kunstneriske rom som er mindre enn det offentlige uterommet allerede er. Og i Kortrijk kunne det nesten se ut som om vi forsvarte dette offentlige rommet, ved å spille militære og bygge forsvarsverk, midt i en by som har vært skånet for den slags i over femti år — men der det skulle vise seg at NATOs og SHAPEs mannskap ofte ferierte, eller møttes for å planlegge Europafrontene i framtida. Derfor ble vi ofte tatt for å være ekte: soldater, det var en bonus vi ikke hadde regna med. To uker før vi dro hadde Trine lagt dette forslaget til programtekst i truppmailen:

Baktruppen (the rearguard) do their part in the history of war by taking themselves by force in 36 battles during a three week long, heavy defence duty on the historical battleground of Kortrijk, Belgium.
In addition to the battling, Baktruppen offer their 24h services to defend and protect anyone who might feel threatened.

Whenever close to the Baktruppen camp, just shout «help», and the Baktruppen Defence Force will immediatly save you and keep you under our protection for upto 24h.


Baktruppen Defence Force.
We don't know what war is.

Samme dag som vi reiste ned, to dager før første forestilling, ble følgende kondenserte versjon sendt til arrangørene:

Baktruppen does 36 Great Battles of European History —
Baktruppen (the rearguard) do their part in the history of war by taking themselves by force in 36 battles during a three week long, heavy defence duty on the historical battleground of Kortrijk, Belgium. In addition to the battling, Baktruppen offer their 24h services to defend and protect anyone who might feel threatened.

Ingen av oss visste hva dette kunne innebære. Baktrupp-medlemmer forbereder seg grundig, hver på sitt vis, selv skreiv jeg flere ganske ålreite tekster før vi dro, men bare for å rense huet. Allerede under den første nattevakta ble jeg militær i huet, og så FI overalt: «09.21. Nå er det så lyst at skyggene har krøpet ut av oss igjen, for å prøve å falle oss i ryggen. FI er så dum at det er faen ikke sant!» Nattas rapporter ble lagt ut på nettet underveis. Denne dessverre ganske hastverksprega og manus-uvaska norsk-engelske teksten befinner seg fremdeles her, men snart skal den på vask: http://www.baktruppen.org/battles/battles.html#day1

Det er med kunsten, som med FI: Den kommer snikende om natta, når man minst venter det. Med panikk og rutine kan vi lære oss å være på vakt, men vi veit lite om hvor den kommer fra, og når. Den viktigste grunnen til å utbrodere våre militær-arkeologiske bravader i Belgia, er at dette bagatellmessige lille oppdraget, i en belgisk by som få har hørt om, ble et vendepunkt for Baktruppen. Vi kom opp fra skyttergravene på mange måter, da vi dro hjem fra Belgia for å danse.

Dette var lykkelig dvelende sluttsalutt for en kjapp gjennomgang av Baktruppens virke fram til rapportpliktig periode 2002-2005.

Den oppmerksomme leser forstår, ved synet av palindromedarens år, at deler av det ovenstående berøres også i det nedenstående, men nå på tørrere, mer skjematisk vis, uten hopp og innfall i historien.
1.0 OM VIRKSOMHET OG PRODUKSJONER 2002-2005

1.1 HOMO EGG EGG

PRODUKSJON
Vi begynte med en strukturell syvdeling (42), og bestemte oss snart for å utdype ett tema; den moderne oppfatningen av hvor vi kommer fra, hvordan vi har blitt som vi har blitt og altså — hvem vi er.
Deretter fulgte en periode med individuelle og felles studier, bl.a. en reise til Neandertal ved Düsseldorf. Til slutt ble materialet samkjørt i studio, Teglverksgata. Ved visninger andre steder er forestillingen blitt bearbeidet, oversatt og tilpasset andre rom.

VISNINGER
25. januar 2002: Førvisning med ikke-betalende pub lik um.
31. januar 2002: première i Teglverksgata, Oslo.
1. februar 2002: Teglverksgata, Oslo.
28., 29. og 30. nov. 2002: Studio Kaai-Theater, Brussel, «Nordic Scene».
4. april 2003: Kulturhuset, Stockholm, «Perfect Performance».
24-25. april 2003: Teatergarasjen, BIT, Bergen.
Antall spillinger: 9
Antall publikum: ca. 700

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch Johannessen, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther, Gisle Frøysland, John Hegre. (Jørgen kom med i Brussel, Øyvind var opptatt etter Brussel.)

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere, BIT

PROSJEKTBESKRIVELSE
Scenen er tom, Baktruppen er et annet sted. Under premièren i Oslo spilte vi som ekte baktrupp bak scenerommets bakvegg, i tre mindre rom. Aktiviteten der ble fanget opp av 8 videokameraer, og vi filmet, valgte fortløpende, overførte og projiserte tre store bilder på nyss nevnte bakvegg. To av de små rommene ble brukt til framføring av tekst og aksjon, mens det var bordtennisturnering i det tredje, med både Baktruppen og publikum i spill, av og til satt ut av spill.

Fra og med Brussel-versjonen opptrådte Baktruppen under publikumsamfiet. I Brussel og Stockholm snakket vi engelsk. I Stockholm og Bergen spilte vi utkledd som bodybuildere, med mørk nybrunet selvbruningskremhud, barberte toppkropper og matchende tøylapper over kjønn og pupper. I Bergen ble forestillingen, for mennenes vedkommende, spilt på Viagra.

HOMO EGG EGG handler om alternative evolusjonshistorier, om at ingen mennesker lever i øyeblikket, og dette vises gjennom blant annet neandertale, pitekoide (apeaktige) og egne eksempler. Den gjengse evolusjonshistoriens iboende rasisme blir forlatt, i samsvar med dagens empirisk nøkterne strømninger og til fordel for en mindre olympisk utviklingsmodell (= høyere, raskere, klokere, klokere). HOMO EGG EGG er den lengste historien i Baktruppens virke, og den som måtte overføres mest. I og med at aktørene befant seg i andre rom enn publikum, ga vi for første gang fra oss kontrollen over transportetappen. Dette var en konkret og tematisk beslutning, ingen metafor — selv om den på sett og vis plasserte oss i neandertalernes og andre hominiders sted og fotspor.

VURDERING
Vi var fornøyde med versjonen fra Teglverksgata.5 Det var der forestillingen tok form, og den var sterkt preget av lokalets mange rom. Bordtennis-turneringen lagde en lekkasje i den strenge avgrensingen mellom scene og sal, og turneringen ble naturligvis en metafor på tematikken: Noen ble slått ut, andre gikk videre, og hele tida spratt ballen mellom folk som egg i generasjonsskifte, til den fikk syk skru og skat uforutsigelig ut.

Ping-pong-prosjektet, som falt så naturlig på plass i Teglverksgata, føltes konstruert andre steder. Det ble til at vi spilte amfibiøst underordna publikum som aldri satt stille over oss.6 Derfra projiserte vi handlingen til tre lær-retter (prosjektormat) på bakveggen av scenerommet.

Selv om vi aldri klarte å gjenskape forestillingen så organisk som i den opprinnelige versjonen, opplevde vi det som interessant å være under amfiet, og på den måten utfordre forventningene om tilstedeværelse i scenekunsten. Fraværet av den «naturlige», fysiske tilstedeværelsen så vi som en integrert del av tematikken: homo sapiens sapiens som ved hjelp av teknologien beveger seg fjernere enn hinsides kroppens nærvær med eldre begrensninger.
1.2 WARTE NUR! BALD KOMMT DIE GANZE GESCHICHTE VON IDENTITÄT UND IDENTITOT

PRODUKSJON
Tematisk utviklet prosjektet seg parallelt med HOMO EGG EGG. Ny og bearbeidet tekst ble skrevet og nydelig oversatt av Heinrich Schmidt-Henkel, og hørespillet/forestillingen tok endelig form i løpet av ti dager på ZKM (Zentrum für Kunst und Medientechnologie) i Karlsruhe. Her beriket vi også det tyske språk og bidro til humoristisk forbrødring i edru tilstand, da vi fant på denne lille ordspillvitsen, som ingen tysker, utrolig men sant, hadde hørt før:

Warum darf ich nicht weinen wenn ich Branntwein trinke? Willy Brandt weinte.

VISNING
24. mars 2002: ZKM, Karlsruhe, Intermedium.
Antall forestillinger: 1
Antall publikum, ZKM: 800
Antall lyttere på radio: 5000 (tall fra Deuchland Radio)
Antall publikum, Bergen: 100

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Per Henrik Svalastog, Worm Winther, Gisle Frøysland, John Hegre, Jørgen Knudsen.

FINANSIERING
Deutchland Radio, ZKM, Norsk Kulturråd

PROSJEKTBESKRIVELSE
Forestillingen var både et live hørespill for Deutschland Radio og en iscenesatt forestilling for publium på ZKM, samtidig som det hele ble bredbåndsoverført til internett, med visning for publikum på Landmark i Bergen, og i videodialog med Toronto og Barcelona. Tematikken stammet neandernært fra HOMO EGG EGG, men vi la mye mer vekt på begrepene Identitet og Differanse, samt individuelle historier.
På ZKM sto Baktruppen kroppsmalt som forskjellige dyr rundt et stort bord med masse teknisk utstyr. Vi leste tekst og utførte endel sammenliknende undersøkelser av sædprøver fra mennesker og svin, akkompagnert av bl.a. salmen Lover den Herre (komponert av Joachim Neander, som vandret mye i dalen som fikk hans navn i siste halvdel av 1600-tallet), Måneskinnssonaten og jodling.
Vi samarbeidet med Gisle Frøysland (internettoverføring) og John Hegre (lyd) og i Bergen var prosjektet presentert i et samarbeid mellom Motherboard, BEK og Landmark, Bergen Kunsthall.

INTERMEDIUM
«Die Veranstaltung "intermedium 2" wird vom 22.03. bis 24.03. 2002 im Zentrum für Kunst und Medien (ZKM) in Karlsruhe stattfinden.
Sie wird konzertante Hörspiele vorstellen aber auch solche, die unter den Begriff "Medienkunst" zu fassen sind. Dabei spielt auch die Berührung von Hörspiel mit anderen Medien eine wichtige Rolle. An dieser Veranstaltung beteiligen sich die Hörspielabteilungen der ARD, der Schweizer Rundfunk, der Österreichische Rundfunk, das Frankfurter Schauspiel und der Fernsehsender 3sat.»
I tillegg besto Intermedium 2 av en stor utstilling av billedkunst som behandlet ny teknologi.

VURDERING
Å skulle gjøre live hørespill på et fremmed språk, fikk oss til å konsentrere oss feil, vi ble for oppslukt av teksten. Under siste del av produksjonen i Tyskland hadde vi to oppassere, og mange blikk rettet mot oss: Angsten for at Baktruppen skulle gjøre skandale var stor. Dette oppasseriet var bare kjedelig for oss, og helt unødvendig, og det bidro til å gjøre WARTE NUR! til et litt for skoleflinkt og tamt produkt. Hadde det vært en forestilling til, så hadde den nok blitt adskillig mer levende, men sånn var det altså ikke.
Å stå naken, kroppsmalt som dyr sammen med all teknikken og flere hundre publikummere rundt var imidlertid et bilde som styrket oss tematisk og som vi var godt fornøyd med.
1.3 HACKART

PRODUKSJON
Prosjektet utviklet seg i løpet av et par dager under arbeidet med WARTE NUR! på ZKM i Karlsruhe.

VISNING
22. mars 2002: Intermedium, ZKM, Karlsruhe.
Antall publikum, ZKM: 200
Antall publikum, Bergen: 70

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Per Henrik Svalastog, Worm Winther, Gisle Frøysland, Jørgen Knudsen.

FINANSIERING
Ingen.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Under åpningen av den prestisjetunge kunstmønstringen INTERMEDIUM 2, hacket Baktruppen seg inn på ZKMs linjer, satte opp et veivekamera og overførte 2 timers herlig rølp til Landmark i Bergen. Mot en velkledd bakgrunn av vernissage- og première-publikum som nippet, nikket, furtet, smilte overbærende og sørget for at alt ble registrert, bælma Baktruppen champagne nesten like heftig som i gamle dager og byttet klær med hverandre og spilte dukketeater med tærne, som for øvrig var Jørgens men påtegnet ganske andre identiteter, mind you; dette fikk ikke de skjøre vaktene med seg, at vi holdt oss til oppgitt tema, og vi fikk til slutt beskjed om at linjen kappes NÅ og vi fikk pelle oss ut kjappere enn www-dyr.
På Landmark var Motherboard (Per Platou og Amanda Steggell) vertskap, og mikset inn andre bilder fra Baktruppens arbeid fra bl.a. Neandertal.

VURDERING
En vellykket aksjon, ihvertfall kunstnerisk. Teknisk trøbbel i Bergen.
1.4 THE PING PONG HOSTAGE OPERATION

VISNINGER
18. juli 2002: Gulbenkian Foundation Modern Art Centre, Lisboa
Antall publikum: 200

MEDVIRKENDE
Erik Balke, Ingvild Holm, Trine Falch, Per Henrik Svalastog, Worm Winther, Jørgen Knudsen.

FINANSIERING
Fundacao Calouste Gulbenkian, UD, Norsk Kulturråd.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Under seminaret "CAPITALS in conversation", ledet av Mårten Spångberg, arrangerte Baktruppen en utendørs bordtennis-turnering som ble video-overført til auditoriet hvor seminaret foregikk. Under et av foredragene gikk hvitkledde Baktruppen Ping Pong Klubb inn og overfalt moderator Spångberg, tok ham med makt ut og bandt og kneblet ham. Så sendte vi følgende beskjed til seminaristene:

DON'T PANIC.
WE HAVE TAKEN YOUR MODERATOR.
TO GET HIM BACK YOU HAVE TO BEAT BAKTRUPPEN IN PING PONG.
PICK YOUR BEST PLAYER
NOW

De slappe, men smarte teoretikerne jukset og engasjerte en tekniker som hadde vært aktiv bordtennisspiller. Han knuste Baktruppen, og Spångberg ble satt fri.

VURDERING
En ganske elegant utført aksjon. Ofrene framsto som takknemlige byttedyr.
1.5 GREAT EUROPEAN BATTLES

PRODUKSJON
«Secret Garden», Kortrijk Belgia, 22. august - 07. september 2002.

VISNINGER
36 stk.
22. august til 7. september 2002: Secret Garden, Kortrijk, Belgia.
Antall publikum: ca. 1000

MEDVIRKENDE
Erik Balke, Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Worm Winther, Jørgen Knudsen.

FINANSIERING
Arrangør og produsent: Limelight, Kortrijk, Belgia
Øvrig finansiering: Norsk Kulturråd, UD.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Kortrijk, Belgia og hele Europa for den saks skyld, har vært arena for mange blodige slag. Med dette, og den militariserte, paranoide tilstanden etter 11. september 2001 som utgangspunkt, etablerte Baktruppen en kamuflert militærleir i en park i sentrum av byen. Operasjonen bar navnet BACKUNCOP; BAktruppen Camp Kortrijk UNCover OPeration,7 og det primære målet var å avdekke fienden, eller FI.

I nesten tre uker levde vi i et militærtelt med feltkjøkken og -senger mens vi gravde en 60 meter lang, dyp, labyrintisk skyttergrav. Iført kamuflasjeuniformer, med faste grader, funksjoner og vaktordninger, grov vi oss gjennom lag på lag av historie. Funnene var overveldende, og vi måtte få hjelp av lokale spesialister for å identifisere gjenstandene, som skrev seg helt tilbake til romansk tid (1200).

Alle (mistenkelige) hendelser og funn ble loggført.

Under forestilling tok vi oppstilling utenfor teltet, presenterte oss med grad og funksjon, utøvde eksersis, demonstrerte skyttergrav-teknikk, leste fra forrige vakts begivenhetsrike logg og rekonstruerte minst ett berømt europeisk slag. Etter oppvisningen fikk publikum se den voksende utstillingen av arkeologiske funn.

VURDERING
Prosjektet nøt stor interesse og anerkjennelse, og var også en suksess for Baktruppen innad; den ellers uregjerlige truppen8 underordnet seg med glede den militære disiplinen.
Leirlivet og den definerte arbeidsfordelingen rykket oss ut av vante roller.
Slik la den militære operasjonen grunnlag for strukturendringer med karakterstyrke og gode, fredelige arbeidsprosesser i ettertid.
1.6 DO & UNDO

PRODUKSJON
Forarbeid, vår/sommer 2002 i tre grupper med tre koreografer.
Baktruppens ballettplenum på Danseteatret, i foajeen to uker før première.

VISNINGER
Danseteateret, Bergen 15. og 16. november 2002. Publikum: 150
1. og 2. mars 2003: Uganda National Theatre, Kampala. Publikum: 300
5. april 2003: Kulturhuset, Stockholm, org.: Visslingar och rops Perfect perfomance. Publikum: 120
2. og 3. mai 2003: Parkteatret, Oslo. Publikum: 250
29. mai 2003: Vaglebruget, Stamsund, Stamsund International Theatre Festival. Publikum: 120

MEDVIRKENDE (besetningen har variert noe)
Ingvild Holm, Trine Falch, Worm Winther, Jørgen Knudsen, Øyvind Berg, Bo Krister Wallström, Erik Balke, John Hegre.

FINANSIERING
Arrangør/koprodusent: Autunnale Bergen Contemporary Festival
Øvrig finansiering: Norsk Kulturråd, FFUK, Bergen Kommune

PROSJEKTBESKRIVELSE
Etter mange år med mye tekst- og tankearbeid, var Baktruppen klar for å danse. Ukjent med rådende dansekonvensjoner, inngikk vi samarbeid med koreografene Ingunn Bjørnsgaard, Eva Meyer-Keller (Tyskland) og Kyrre Texnæs, samt Karstein Sollie. Fordelt i tre grupper med hver sin koreograf, studerte Baktruppen dans i Uganda, på Røros og i Oslo.

Det var vanskelig å skjønne hvordan de sprikende erfaringene skulle settes sammen, så da vi møttes til siste produksjonsfase var behovet for å jobbe i samme retning stort. Vi komprimerte det hele ned til et knutekonsentrat hvor vi i sorte og hvite9 trikoter beveger oss gjennom tre entréer, to sortier, ett vendepunkt og 40 minutter, med én tur under dansematta. Truppen drar og dytter seg inn og ut av forskjellige knute-, tvinne- og flettemønstre hvor kunsten er å henge sammen i tykt og tynt.

VURDERING
Den siste arbeidsperioden var utrolig god, alt falt lett på plass, og vi er veldig begeistret for resultatet. Det var en utfordring og befrielse å jobbe uten tekst, og i ettertid bestemte vi at forestillingen skal være den første i en trilogi.
Forestillingen ble tatt godt imot av dansemiljøet.
Kemal Arafat, performance art student fra Glasgow, var observatør under produksjonen i Danseteatret.
1.7 ANDRE BEGIVENHETER 2002

VERY GOOD
Baltoscandal Festival, Rakvere (Estland), 22. juni 2002
Antall forestillinger: 1
Antall publikum: ca. 500
MEDVIRKENDE
Erik Balke, Ingvild Holm, Trine Falch, Worm Winther, Jørgen Knudsen, Bo Krister Wallström.
FINANSIERING
Baltoscandal Festival, Norsk Kulturråd, UD.

VERY GOOD
Capital Festival, Gulbenkian Foundation Modern Art Centre, Lisboa, 19. - 20. juli 2002.
Antall forestillinger: 2
Antall publikum: 250
MEDVIRKENDE
Erik Balke, Ingvild Holm, Trine Falch, Worm Winther, Jørgen Knudsen, Bo Krister Wallström.
FINANSIERING
Fundacao Calouste Gulbenkian, UD, Norsk Kulturråd.

ÅRSMØTE
Årsmøtet 2002 fant sted i Brussel 30. november, og vi ble enige om å ikke gjøre noen endringer i styrets sammensetning. Planer for 2003 ble lagt fram og diskutert.
1.8 FUNNY DÆLENENGGATA

PRODUKSJON
Produksjonsperiode: våren, sommeren og høsten 2003, med intensiv arbeidsøkt i andre halvdel av august. Siden vi nå var blitt opptatt av gata, asfalten og det som strømmer under, var vi bl.a. på ekspedisjon ned i kloakken. Det lukta ikke godt.

VISNINGER
29.-31.08.03: Dælenenggata 31, Oslo, Norway
Antall forestillinger: 3
Antall publikum: ca.180

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Baktruppen.

PROSJEKTBESKRIVELSE
FUNNY handler om gaterommet utafor Baktruppens kontor i Dælenenggata, og fokuserer, eller later til å feste seg ved, det som ellers går hus forbi. Publikum plasseres i nybygd amfi inne på kontoret, et gammelt butikklokale, med utsikt mot gata. Der sitter de og ser på det som tilfeldigvis passerer og senere på Baktruppen som undrer seg over asfalten, fortauskanten, scenekunsten etc. Deler av teksten ble framført som allsang, med nye tekster til kjente melodier. I for- og bakgrunn beveger gatas beboere og trafikanter seg.

Gjennom studier av de fysiske forholdene i Dælenenggata, fant vi sammenhengen mellom asfalten og Bibelen; kurven Moses kom flytende i var dekket med jordbek, som heter asfalt på moderne norsk. Baktruppen gjorde en enkel iscenesettelse av forløpet langs Nilens bredd, og oppsummerte hastig hva som skjedde siden, med mannen som kalte seg -sen.

I all sin tid har Baktruppen villet åpne kunsten og konfrontere den med virkeligheten i her&nå- (men også der&da-) situasjonen. I FUNNY fikk virkeligheten spille en hovedrolle, og den ville satt Baktruppen i skyggen av sin egen forestilling, hvis det ikke var for Worm Winthers Moses-figur og de øvrige aktørenes hårfint skjødesløse håndtering av det mektige bibelske stoffet.

VURDERING
Udelt positiv, publikum smilte som knitrende kaniner. Ideen med å spille ute i gata og la dem sitte inne fungerte både for publikum, som fikk iaktta lokale sjonglører av ymse slag på hele gatas catwalk, og de sistnevnte mora seg ikke mindre over det tilreisende og ofte taxi-kjørende, kulturelt distingverte publikum, der de satt vagla som lemurer i gatas nye ZOO. Dessuten fungerte dette for Baktruppen, som fant en slakkere og mer håndterlig line å balansere på: mellom det nittitallsgroteske, som tidligere ble eksemplifisert med KVAKK,10 og det identitetspolitisk dyptpløyende arbeidet rundt år 2000.
1.9 FUNNYSORRY

PRODUKSJON
Produksjonsperiode: våren, sommeren og høsten 2003, med intensiv produksjon ei uke før forestilling.

VISNINGER
26-27.09.03: Dælenenggata 31, Oslo, Norway.
Antall forestillinger: 2
Antall publikum: ca.120

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther.

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Baktruppen.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Modernisme, fossiler, Adam og Eva. Trenger jeg si mer? Ja: Alle hadde maske på, og det ble maskepi. Maskene var av den typen som heter «Bald man» i Standard-katalogen, og som siden ble så populær i kunstkretser (Vibeke Tandberg o.a.) Selv kalte vi den Sharon-masken. Baktruppens medlemmer kunne gå mange turer framfor vinduet, før vi ble gjenkjent som Baktruppen, og særlig blant dem som kjenner oss aller best var det mange som ble tatt på senga, mens vi gikk dem hus forbi. Da vi hele tiden gikk og byttet jakker, lue og skjerf med hverandre, ble ikke forvirringen mindre i egne rekker: I OG MED AT VI HELE TIDA GLEMTE HVA VI HADDE PÅ OSS FOR ØYEBLIKKET, DVS.: HVEM VI FORESTILTE, GLEMTE VI OGSÅ HVEM VI VAR. Dette ga en makeløs opplevlse av flytende identiteter og full forvirring.

VURDERING
Publikumsreaksjonene var klart positive, selv var vi nok litt mer moderate i vår begeistring denne gangen. I den siste arbeidsperioden rota vi det til for oss selv, og selv om sammenhengen mellom forestillingens tre tematiske bæreelementer er så opplagt på papiret at det var vanskelig å skrive noe mer, er det ikke sikkert det var like klart på forestillingen. Eller var det det? Uansett dro vi hver til vårt etterpå, beit tenna sammen og bestemte oss for å jobbe bedre med den nye forestillingen tre uker senere.
Dessuten bør det nevnes at publikum sitret som årvåkne kaniner, da Adam (Worm Winther) sto i Adams drakt og Eva (Jørgen Knudsen) kom i keiserens nye klær.
1.10 FUNNYSORRYJESUS

SCENEKUNSTPRIS
Tildelt Danse- og Teatersentrums Scenekunstpris, 4. september 2004

PRODUKSJON
Produksjonsperiode: våren, sommeren og høsten 2003, med intensiv produksjon ei uke før première i Oslo, samt nesten to uker før den belgiske i Kortrijk.

VISNINGER
24-25.10.03: Dælenenggata 31, Oslo.
27-28.11.03: Zwevegemsestraat 17, Kortrijk, Belgia, org.: Limelight.
24-25.09.04: Konstig, Kulturhuset, Stockholm. org. Nordic Excellence.
20.01.05: Dælenenggata 31, Oslo.
10.-11.06.05: Tou Scene, Stavanger.
Antall forestillinger: 9
Antall publikum: 6-700.
(På Funnyene regner vi selvsagt ikke med alle de tilfeldig forbipasserende.)

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther, Bo Krister Wallström. Gjester i Stavanger: John Hegre og Hans Skogen

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Limelight (Belgia), Kulturhuset i Stockholm.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Vi beholdt den nå klassiske Funny åpningssekvensen, ved å la publikum beskue den dertil egnede asfaltstrekning med tilhørende husfasader i bakgrunnen. Etterpå kom disiplene og Jesus Kristus anstigende med nattverdsbord, full oppdekning og tryllekunster: Blod ble til vin og til blod igjen, kropp ble til brød og til kropp igjen, miraklene ville ingen ende ta. I tillegg til Matteus og Lukas brukte vi mye av Tomas-evangeliet som tekstforelegg, med sangsekvenser — allsang også her, ja — høystemt bibellesing, pluss tryllekunster. Som den største av disse, og som absolutt høydepunkt, kom den avsluttende oppskytingen av Jesus Kristus til Himmerik: Da rakettene antentes, fikk Baktruppen se publikum i mørket, og de lo med HELT åpne munner; såkalt hakaslepp, alle som en. Da vi snudde oss for å se selv, var det vi som fikk hakaslepp. Denne første kvelden var det forresten fest i fjerde etasje over kontoret, og da Jesus stoppet utafor vinduet til festen, hengende på korset i full mundur med glorie og munnspill i kjeften, skal det ha gjort et kraftig inntrykk på enkelte av festdeltakerne — men gusjelov ble ingen omvendt. Slike episoder med utenforstående har gitt mange høydepunkter under Funnyene.

VURDERING
Funnysorryjesuksessen yngler som rabiate kaniner. Ingen grunn til å benekte dét. Klipp fra Dagens Nyheter, 25. september 2004:

Scenkonst har ju inga andra begränsningar än de vi själva väljer. Och det bevisar återligen den norska, sjövilda performancegruppen Baktruppen med vanvettigt roliga "FunnySorryJesus".
Innan Baktruppens barnsligt geniala Bibelspel börjar sitter vi i publiken i ett skyltfönster vid plattan på Sergels torg och beskådar lördagskväldens festfolk.
Människor stressar till barer, käkar pommes, snattrar i mobilen och driver omkring i största allmänhet, när de plötsligt får syn på oss, publiken, i skyltfönstret och inser att de befinner sig mitt på scenen! Sådana ögonblick förlänger livet.
                                                  ÖRJAN ABRAHAMSSON
1.11 STAMSUNDUNDERSØKELSEN
Meningsmåling, Baktruppens bidrag til Kunst i Nordland.

PRODUKSJON
Arbeidet ble påbegynt i mars 2003, og spørreundersøkelsen ble gjennomført i mai 2003. Analyser og bearbeiding av materialet foregikk i januar og februar 2004, med visning, presentasjon og resultatorientering i mars 2004.

MEDVIRKENDE
Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther.

FINANSIERING
Kunst i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Norsk Kulturråd

PROSJEKTBESKRIVELSE
Baktruppen ble som en av 20 internasjonale bidragsytere invitert av Kunst i Nordland for å gjøre et prosjekt. Vi fikk utdelt fiskeværet Stamsund som vårt sted.

7. til 10. mars var Baktruppen i Stamsund for å orientere seg. Etter en generøs innføring i forholdene av Rolv Engelsen i Figurteatret, forsto vi at det krevdes mer enn en helg med sightseeing for å få en reell innsikt i samfunnet der oppe. Og for å unngå kommunikasjonssvikt mellom kunstnere og lokalbefolkning, bestemte vi oss for å spørre folk om hva de ville ha. Slik lød invitasjonen:

«Alle innbyggere i Stamsund over 16 år inviteres herved til å delta i en unik meningsmåling. Undersøkelsen ønsker å samle et bredt spekter av meninger og betrakninger, og gi deg anledning til å sette fokus på det du mener er viktig. Samtlige meninger, erfaringer eller forventninger vil være avgjørende i arbeidet med å skape et miniatyrbilde av Stamsunds identitet. Dette «bildet» vil være et betydningsfullt dokument på en tid, et sted og en tilstand, og det er opp til deg hvordan det skal se ut!»

31. mai og 1. juni kom 92 Stamsundværinger til våre lokaler i Stamsund Hotels konferansesal. Der fylte de ut et 4 siders skjema utarbeidet av Baktruppen (Norsk Bakgrunn) i samarbeid med ACNielsen om livet i Stamsund. Saker som skjemaet ikke fanget opp, ble registrert under samtale.

Søndag ble sydenturen trukket. Vinneren var helsesøster Rita Åsheim. Hun fikk med seg et éngangskamera, som hun skulle ta bilder fra ferien med, til bruk for Baktruppen i det videre arbeidet.

Resultatene av spørreundersøkelsen vil bli analysert og bearbeidet til forestilling, med visning under et eget arrangement i mars 2004. De som deltok i undersøkelsen vil bli spesielt invitert. Baktruppen vil så langt som mulig forsøke å gi folket det de i følge undersøkelsen vil ha.

VURDERING
Se fortsettelsen av prosjektet, Turisten i 2004.
1.12 EN BEMERKNING TIL GJESTESPILLET I KAMPALA, UGANDA, 2003

DO&UNDO
Uganda National Theatre, Kampala, 1. - 2. mars 2003, 2 forestillinger hver dag.
Publikum: 800

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Per Henrik Svalastog, Jørgen Knudsen, Trine Falch, Worm Winther.
Etter hver forestilling var det konsert med den lokale Jimmi Adokowun og hans Dynamic Adongo Cultural Troupe.
Vi var også to ganger på Ugandisk TVs direktesendinger, et av de engelskspråklige programmene ble også vist i Botswana. Vi prratet med programlede, og det ble vist utdrag av tidligere produksjoner.

VURDERING
Vi møtte et land i en oppbyggingsfase, hvor kulturen har en tydelig nytteorientert og oppdragende funksjon, med enkle budskap og klar moral. Den abstrakte DO&UNDO ble godt mottatt, men det oppsto en del undring. Her hjemme virker DO &UNDO som en inkluderende og åpen forestilling, som ikke stiller spesielle krav til forkunnskaper. I Uganda framsto den som mer maniert, eller mer som marinert i europidenes hegemoni. At det vi bedrev i de uanstendige trikotene11 skulle være dans, var nok hard kost for en del tilskuere. Mange ble derfor igjen etter forestillingen for å diskutere og formidle sine opplevelser.

Ti profil lyskastere med optikk, gitt av Den Nasjonale Scene i Bergen, ble overbrakt på en mottakelse arrangert av Uganda National Cultural Centre. Baktruppen ga bort en røykmaskin. Gavene ble tatt meget godt imot.

Selv fikk Baktruppen en treskulptur vedlagt et brev fra teatret, der ledelsen takker for det nye vi har vist på teatret deres. Med brevet fulgte også en ny invitasjon.

Oppholdet ble også brukt til jevnlige møter om Funnyene, samt aktiv integrering og innhenting av inntrykk fra landets rike kultur og naturblabla, det er SANT! Arbeidet var tenkt inn i et moteshow under et arrangement i Bergen Kunsthall, men siden arrangementet falt ut, har Baktruppen foreløpig ikke funnet noen anledning til å iscenesette materialet.
1.13 DO & UNDO II

PRODUKSJON
Mars-april.
Rui Hortas Centro Coreográfico de Montemor-o-Novo, Portugal.

VISNINGER
23.04.04: Rui Hortas Centro Coreográfico de Montemor-o-Novo, Portugal.
29.04.04: Dansens Dag, Moderna Dansteatern, Stockholm.
27-28.08.04: Røda Sten, Katedralen, Göteborg. Org: Nordic Excellence, Gothenburg Dance and Theatre Festival.
20.10.04: Nuffield Theatre, Lancaster, UK.
23.10.04: Bowen West Theatre, Bedford, UK.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther.

FINANSIERING
koproducer: Rui Hortas Centro Coreográfico de Montemor-o-Novo, Portugal.
Norsk Kulturråd, UD.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Vår erfaring som ikke-dansere skulle tilsi at vi fulgte opp suksessen med Do & Undo gjennom å anvende egne og ikke ballettfaglige bevegelser, men en slik strategi virket defensiv og ideologistiv. Vi befant oss tross alt på et dansesenter, stilt til vår disposisjon av en kjent koreograf. Det virket utakknemlig og trangsynt å fortsette å bevege seg på siden av dansetradisjonen.
Uansett ville våre manglende ballettferdigheter framtre tydelig nok. Vi fant derfor et verk som Merce Cunningham har produsert kun for film: Deli Comedia fra 1984. Vi øvde inn forelegget ved å repetere, korrigere, repetere, korrigere, repetere — og fant fort tilbake til gleden ved å danse dansen som den var, uten tillegg eller megetsigende kommentar. Det var en eneste stor fryd. Men veldig, veldig fysisk hardt.
Det sto også flere avblomstra agaver på høyden rundt klosteret. Agavene blomstrer på tampen av livet, etter 20-30 og i noen tilfeller over 100 år, ved at det skyter opp en fire-fem meter høy dansestengel, skreiv jeg jammen: Det heter selvfølgelig blomsterstengel, og vi oppdaget at det var trevirke under kaktushuden i de elegante blomsterbærerne. Altså kjøpte vi øks, hogde dem ned og bygde kaktusharper, til lokalbefolkningas store forbløffelse. Disse spiller vi på under forestillingen. Og instrumentbygging viste seg å være så givende, enkelt og greit at det siden tok helt av for noen, men ikke for alle og enhver.
Til forskjell fra det rosasvarte trikotregimet i første Do & Undo, danser vi denne i et glorete, glinsende og fargesprakende trikotfyrverkeri, som under avfyring får den mest sprudlende lysfontene til å virke matt og hemningsfull.

VURDERING
Nei. Det får være grenser for selvskryt. Selv om det nå snart er slutt uansett.
1.14 TURISTEN

VISNINGER
4. juni 2004: Avduking: Ferje Kaien, Stamsund, Lofoten.
Skulpturen har stått der siden og står der den dag i dag, den.
Den pryder forsiden av Norsk Kunstårbok 2004.

MEDVIRKENDE
Norsk Bakgrunn, som består av Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther. Med assistanse av Bo Krister Wallström, Trond Solberg og Øyvind Berg.

FINANSIERING
Kunstneriske Forstyrrelser Kunst i Nordland.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Det framgår av Stamsundundersøkelsen at befolkningen i Stamsund ønsker seg en kino, men Baktruppen kunne ikke gi dem noen kino. Det er umulig å beskrive den prosessen som ledet fra kinomørket til den to og en halv meter høye granskulpturen, som Baktruppen og Trond Solberg lagde på Lillehammer i mai 2004. Vel framme i Stamsund ville Norsk Bakgrunn senke skulpturen i havet. men 95 prosent av befolkningen stemte for å få beholde den. Da sta søringer ikke gir seg så lett, kjøpte noen sta-stamsundværinger stropper og stroppa seg fast rundt beina på tregubben, som vi ser på framsida av Norsk Kunstårbok 2004.
Dermed fikk folket både viljen sin, og kunsten. De døpte ham Turisten.

VURDERING
Det tok rett og slett helt av, dette prosjektet; etter mye grubling og lange diskusjoner falt alt på plass. Den som vil lese mer, kan gjøre det her:
http://www.baktruppen.org/norskbakgrunn/stamsund_gallup_poll/stamsundundersokelsen_0304.html
1.15 UK CARPETS

PRODUKSJON
Etter at Trine og Jørgen besøkte Liverpool og rapporterte til plenum om forholdene, la vi ut mange tråder i løpet av sommeren 2004, og forsøkte å hekle eller til nød fikle dem sammen i Menton, 8. til 15 september. Til slutt hadde vi fire dager i Liverpool, umiddelbart før forestilling.

VISNINGER
15.oktober 2004. Britannia Adelphi Hotel, The Blue Coats Art Center, The Liverpool Art Biennal, Liverpool, UK.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallstrøm, Worm Winther.

FINANSIERING
The Liverpool Art Biennal, Liverpool, UK. Baktruppen.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Beatles-tematikken lot vi ligge, selv om mora til John Lennon arbeidet i Britannia Adelphi Hotel. Det var mye å ta tak i: Fattigdommen nå og rikdommen før, imperialismen, Liverpool-irene, you name it and we love you. Hvorfor vet ikke innbyggerne at byens ikon, The Liverbird, er en listig skarv?12 Er det fordi en leverskarv gir assosiasjoner som de helst vil skyve under teppet? Hvorfor er det tepper overalt?
Vi bestemte oss for det sistnevnte motivet, og med mahlerisk tonefølge lot vi oss ikke bare skyve under det digre, blålodne vegg-til-vegg-uhyret, som vi fikk tak i. Vi kom under teppet. Vi gikk under teppet. Vi var under teppet. Vi var til dels veldig nærgående under teppet. Og vi var truende, når teppet — nesten i fanget på tilskuerne — bølget mjukt og reiste seg til tre meters høyde, uten å brøle. Da følte publikum seg kalt inn på teppet, for vi forsvant selvfølgelig inn under, men de hang hakk i hæl ved teppefall, og fant oss oppå. Aldri har Baktruppen stukket seg sånn vekk. Og aldri har publikum snakket så ivrig på et så underlig engelsk, at det ikke er til å fatte.

VURDERING
Det ble en vakker og sterk performance. Men vi kunne brukt mindre tid og krefter på arbeidsprosessen. En bedre disponering av ressursene kunne helt sikkert styrket teppeshowet også, selv om det var bra sånn som det var.
1.16 ANDRE BEGIVENHETER 2004

KIK
15. desember 2004: Presselansering av Kunstårboka 2004.

MEDVIRKENDE
Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Worm Winther.

PROSJEKTBESKRIVELSE
I forbindelse med lanseringen av Kunstårboka 2004 la Baktruppen fram materiale fra Stamsund und undersøkelsen. Vi fortalte om prosess og resultat, viste bilder og den afrikanske figuren som sto modell for Turisten. Alle hadde flere hatter, bl.a. fordi

•hatter gjør menn til mann for sin hatt
•og gir kvinner så hatten passer
•og det er mangt et godt hode under en gammel hatt
•og ingen skal dømmes etter hatten alene
•og alle veit hvor vondt det er å trykke flere hoder opp i samme hatt
•og ingen tar skade av litt høflighet, sa mannen og tok hatten av for purka
•pluss en mengde ikke-petasose livskvaliteter som preger de fire medvirkende

kunne de spille flere roller enn de noensinne før hadde hatt

•uten å la hatten gå rundt etterpå
•eller å stå med hatten i hånda
•sannelig min hatt!
•når de tok sine skrå hattesøyler og sa morna
•hadde folk fått litt å henge hatten på
•og de fikk se den katta som vi hengte bjella på
•og det var ikke mørkt, og den var ikke grå

så det ble en bra liten sak, dette gratisshowet.
1.17 DARIO FOS LIK TIL SALGS
Baktruppen avlyser 100 årsfeiringen og spiller i stedet Dario Fos lik til salgs.

PRODUKSJON
Produksjon av Norgesrevyen NOK ble stort sett skjøvet under teppet i UK: 8.-15. september 2004 i Menton, men vi kom sterkt tilbake:
17.-20. oktober 2004 i Llandudno, Wales.
7.-16. januar 2005 i Kulturhuset, Stockholm.
Aber — ikke sterkt NOK.
To dager senere i januar møttes vi i Oslo. Det ble besluttet å glemme NOK; å legge NOK på is; å avlyse NOK, men ikke NOK med det, vi ville avlyse hele Norges feiring også, og i stedet spille — ikke ludo, som en kunne vente, men en ordentlig farse, nemlig Dario Fos Lik til salgs.
Rett etterpå dro vi til Bergen og produserte kjapt det skyggespillet vi satte i stedet for NOK som alt var redusert til en skygge av sin plan. Dario Fos lik til salgs ble produsert fra 30. januar til 4. februar 2005 i Teatergarasjen, Bergen.

VISNINGER
4., 5., 6. februar 2005: Teatergarasjen i Bergen.
!6., 17. februar 2005: Teaterhuset Avantgarden i Trondheim.
24. til 27. februar 2005: Black Box i Oslo. Kritikk: Morgenbladet 4. mars 2005.
5. mars 2005: Ålesund Teaterfestival.
17., 18. mai 2005: Kulturhuset, St.holm. Kritikk: Sv. Dagbladet 19. mai 2005.
21. mai 2005: Karlstad Stadsteater.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther, John Hegre (lyd), Hans Skogen (lys, fauna).

FINANSIERING
koprodusenter: Kulturhuset i Stockholm, Nettverk for scenekunst ved Black Box Teater, Oslo, BIT Teatergarasjen, Bergen, og Teaterhuset Avantgarden, Trondheim. Norsk Kulturråd.

PROSJEKTBESKRIVELSE MED VURDERING
Hva hadde vi egentlig tenkt å lage? Hva var det vi forberedte oss til? Deadline for prosjektbeskrivelse til Stockholm var 16:00, 15. november 2004. I løpet av den siste timen før fristen ble truppmailen fylt opp av konkurrerende forslag fra de dominerende tekstprodusentene i Baktruppen, Trine og Øyvind. Her er en versjon fra hver, 15:23 og 15:36:

NOK heter bare NOK. NOK er NOK om alle mann er døde. NOK er NOK for kristen og muslim og jøde. NOK er merkelig NOK NOK engang til stede. Ingen får NOK av det, det er godt NOK. Vi sier NOK ikke det er NOK NOK for i dag. Det blir NOK ikke svarte natta, før det er mørkt NOK. Man føler seg NOK litt beruset av NOK penger, selv uten NOK på bok. Og alle hjerter gleder seg ... NOK ikke? Nå var NOK folk seg selv NOK som Peer Gynt, men NOK er bare NOK og er det ikke. Sant NOK. NOKsagt. Det handler NOK om livet i de siste hundre år, da vi fikk norske kroner NOK. NOK NOK: on the door.

I 2005 feirer Norge sin frigjøring fra unionen med Sverige. I den forbindelse ser Baktruppen seg tilbake og lager en revy over de siste hundre år som nordmann.
Hva var det egentlig som skjedde i1905? Hvorfor ville nordmennene løsrive seg fra Sverige? Hvorfor ble kong Oscar II så lässen? Hvorfor reagerte ikke svenskene militært? Hvorfor giftet Ernst Rolf seg med norske Tutta? Og hvorfor er svenskevitser fremdeles morsomme?
Dette er spørsmål Baktruppen vil behandle i sin revy. Mange av svarene har rot i økonomiske forhold, og det er ikke for ingenting at arbeidet har fått tittelen NOK. Som en rød tråd gjennom det hele følger vi utviklingen i økonomien, og særlig forholdet SEK/NOK.

Begge disse tekstene ble sendt videre til Stockholm 15:46. Fra 06:14 til 23:08 ble det denne dagen sendt 22 eposter internt i truppen, fra seks avsendere.

Som man ser: Vi dro i litt forskjellig retning, men ikke så veldig forskjellig. Øyvind var dypt engasjert i den økonomiske siden av saken, Trine mer av det politiske og ikke særlig majestetiske spillet, men dette er to sider av samme sak, som ikke skulle utelukke hverandre. Og den fraksjonsfrie truppen som ble etablert i Kortrijk høsten 2002, eksisterte og eksisterer stadig: Det var ingen skjult agenda å spore hos noen, og heller ikke noen sabotasje av andres ideer. Altså kunne vi utmerket godt leve med at svenskene trykte begge prosjektbeskrivelsene. Og siden vi ikke så noen alvorlige konflikter under opprulling — noe det heller ikke var — fortsatte vi som før. Jørgen samla inn og bearbeidet slagerlåter fra de siste 100 år, for eksempel. Og grytidlig om morgenen 5. desember fikk Øyvind tak i deler av arkivet og nesten hele stempelsamlinga til Snertingdal Sparebank, pluss originale bankbokser etc.: Fra navnet Snertingdal sner ting og daler ned i skjul i truppens nyervervde bankbokser. Utover i desember hagla det med innspill fra alle kanter, til hvordan NOK skulle løses. Vi hadde den inne ... nesten.

Da vi kom til Stockholm 7. januar, og skulle presentere og prøve ut ideene der, falt ingenting på plass. Vi sto i stampe. Det eneste vi klarte å arbeide med, på den for oss helt nødvendige løse og ledige måten, var etterhvert Dario Fos 50 år gamle farse Lik til salgs, og tanken om å spille den som skyggeteater.

Denne beslutningen ble stort sett ganske takknemlig mottatt i offentligheten, og den var langt mer kontroversiell innad i Baktruppen. Vi hadde samlet inn et enormt materiale i løpet av sommeren og ettersommeren 2004. Utad forklarte vi selvfølgelig avlysningen ved å legge vekt på en offensiv og betimelig kritikk av det 100 årsfeirende Norge. Dette kritiske aspektet ved avlysningen er uansett relevant, og vi fant lett fram til en retorikk som fungerte veldig bra i offentligheten, noe som sikkert henger sammen med at vi mente det vi sa: Det var ikke tompreik uansett, og det var lett å finne formuleringer som alle kunne godta. Dette er ordlyden i pressemeldingen som ble sendt ut 15. februar 2005, dagen før spilling i Trondheim:

Under arbeidet med Norgesrevyen NOK på Kulturhuset i Stockholm gikk Baktruppen i unionsoppløsningsmarkeringsfella. Dette var i begynnelsen av januar, og etterhvert som Baktruppen lot norsk historie passere revy ble de siste hundre åra oppløst NOK. NOK en gang fant Baktruppen en overraskende løsning på problemene, som angikk 1) innhold: Det føltes som incest med vilt fremmede, og 2) form: Hva skal vi med en løs revyform, når Big Brother er vår tids Erik Bye? Nasjonens tilstand blir bedre belyst hvis vi presenterer Dario Fos lik til salgs, var det noen som sa. Og dermed var et nytt spill i gang: et skyggespill med levende lik og krevende likvider.

Lik som har kommet og lik som har grått
lik som er levende lik har det godt
lik som er lik som er lik som er lik
lik som er stumme som går med et skrik
lik som var smålik ble prikk like størst
lik som er lik etterpå var lik først
lik som ble hardt sminka lik som en blek
lik som likvider går lett som en lek

Med skygger av pokerfjes roper Baktruppen: Cocoricó!
Men cocoricó gjelder bare én gang.

En i den endelige sammenhengen litt malplassert restanse fra NOK -arbeidet var de tre sedlene vi hadde fått trykt — pålydende 15, 55 og 5000 NOK — og som vi solgte i forbindelse med spillingene. Til spillingen i Oslo lagde vi også en forklaring av seddelbesetningen i programmet. (15 kronersen portretterte Jonny Bode,13 med Marilyn Monroe i vannmerket, 55 kronersen Gro Harlem Brundtland, med Arne Olav i vannmerket, 5000 kronersen Jens Evensen, med Arne Treholt i vannmerket.)

Det fins i hvert fall to ytterligere grunner til at NOK-materialet ble lagt til side: For det første, størrelsen. Den økonomiske vinklingen kunne overføres på det aller meste, den hadde implikasjoner som var vanskelige å overskue, og enda verre å ta et fast grep om. For det andre, historiens ofte påfallende farsepreg. Trine og Øyvind satt for eksempel en sen natt og leste i Norsk Hydros bok til 50 årsjubileet, altså 1955. Det er nok en av de mest praktfulle praktbøker som er utgitt i Norge de siste 100 åra, og vi lo så vi grein, og vi leste videre, og gysende plumpe setninger fulgte på tafatte omgåelser av grelle fakta, og Sam Eyde ble framstilt som etterfølgeren til Bjørnstjrne Bjørnson og Henrik Ibsen, og han trengte ikke å skrive skjønnlitteratur for å innta den posisjonen, for turbiner var den nye tidens dikt, og kunstgjødsl var — ja, det ligger jo i ordet selv: den nye tids kunst, og det hele var skrevet i en sirlig men utrolig klossete professoral stil, og vi tenkte: Er dette mulig? Går det an? Og går det an å gjøre noe i tillegg til dette? Er det noen vits i å legge til eller trekke fra noe? Er det ikke urkomisk NOK i seg selv? Og avslørende NOK?

Da vi leste Hydros selvpresentasjon på nettet, sto det tindrende klart: Dette er en hoffkultur, som det er vanskelig å gjøre noe effektivt med, fordi folk er så vant til den. Man krever verken rasjonalitet eller ærlighet av en økonomisk gigant som Hydro. Man krever ikke engang normal anstendighet. I forbindelse med Hydros 100 årsfeiring i Frognerparken, august 2005, nektet konserndirektør Eivind Reiten, i intervju med Lørdagsrevyen, å ta avstand fra konsernledelsens initiativ overfor de tyske okkupantene allerede i april 1940, han antydet til og med at han ville gjort det samme i dag. Ingen ble opprørt av den grunn. Man er da pragmatisk!

Stilt overfor slike — i våre øyne — uakseptable holdninger, valgte Baktruppen i dette tilfellet å snu oss motvillig vekk fra det, og spille teater i stedet. Det er lett NOK å si: Virkeligheten ble for påtrengende, og vi flyktet inn i kunsten. Men dét er ikke hele sannheten, selv om det — i mine øyne — var en feilvurdering å skifte forestilling.

Det er ikke lett å underholde noen hvis man spiller uti denne ideologiske hengemyra, mens de store aktørene i markedet fyller på med stadig glattere flytende kvikksand. Attpåtil var det Eirik Brofoss og etableringen av BNP etter krigen, som var mitt, altså Øyvinds, hovedanliggende. Det positive med det som skjedde var, er og blir: De økonomiske studiene gjør at i det minste ett regnskap viser overskudd i vår favør: Vi mister jo ikke det vi lærte for et års tid siden. Vi har det i en slags bank.
1.18 ANDRE BEGIVENHETER 2005

DO & UNDO

VISNINGER
24.06.05 Morokulien/Riksutstillinger, foran fredsmonumentet: fram og tilbake over grensen mellom Norge og Sverige. Omtrent 20 tilskuere.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Trine Falch Johannessen, Ingvild Holm, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther.

FINANSIERING
Riksutstillinger, Norsk Kulturråd.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Morokulien er en campingplass. Vi satte opp et telt i Norge og et i Sverige, og utførte våre innøvde bevegelser fram og tilbake over grensen, kledt i grilldresser. I stedet for røykmaskin tente vi en engangsgrill, la løv på og fikk ekte røyk. Vi avsluttet med harpespill, og harpene ble for anledningen supplert med en lur, som vi lagde av en bjørkestamme vi fant, et par timer før.

VURDERING
Det var fint å spille ute i den lyse sommerkvelden, men med tanke på publikumsoppslutning og reisetid var det dårlig bruk av våre og Riksutstillingers ressurser.
1.19 KUNSTEN Å FEILE MED STIL
Tale om hvordan Baktruppen mislykkes og lykkes i å gjøre ulykke til kunststykke.

MEDVIRKENDE:
Trine Falch

Reality check 3, Per Platou/Motherboard/Atelier Nord 12. april 2005, på Mir, Oslo.
Antall Publikum: 50-60
http://www.notam02.no/motherboard/reality/

FINANSIERING
Ingen.

VURDERING
Gitt Trines talegaver, tydelige nærvær og publikumsgehør, med den generøse tittelen, kunne aldri dette mislykkes?
1.20 1905-TULIPANER

VISNINGER
18. februar 2005 Ilevollen sykehjem, Trondheim

MEDVIRKENDE
Jørgen Knudsen, Bo Krister Wallström, Worm Winther.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Vi pyntet proscenium med tulipaner i Trondheimsversjonen av Dario Fos lik til salgs, og delte ut blomstene til beboerne på Ilevollen sykehjem etter forestillingene.

VURDERING
De gamle ble glade og satte pris på oppmerksomheten, Baktruppens tre tulipanmenn hadde noen fine timer på hjemmet og fikk høre mange gode historier.
1.21 THE BAKTRUPPEN SCHOOL OF DISOBEDIENCE

VISNINGER
3. september 2005 i Kunstbanken på Hamar.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg

FINANSIERING
Uaktuelt.

PROSJEKTBESKRIVELSE
Det var performancefestival i Kunstbanken. Baktrupp-pedagogen tok med to bassharper, en glassharpe, en strengestokk, et tungehorn, et konkyliehorn, en rognklarinettrompet og andre nylagde lydremedier, for å lære de unge litt om instrumentbygging, vise dem hvor lett det er og minne dem om at ingen standard instrumenter er bygd for performance.

VURDERING
En vellykket, spontan liten aksjon. De unge kunstnerne lyttet, kom i dialog og prøvde instrumentene, som de satte stor pris på. Baktruppens ulydighetsskole har helt klart et stort potensiale som bør videreutvikles i flere sammenhenger, spontant eller planlagt, alt ettersom. Kanskje uskyldskole er et bedre begrep?
Denne gang var bakgrunnen, i tillegg til det glade budskap, en viss frustrasjon over at ingen gjør noe på sparket lenger — uten avtale, kontrakt og forpult honorar.
1.22 FORTSATT UGJORT 2005
Baktruppen arbeider med gulrot, ikke pisk.
Gulrot heter på svensk; morot, baklengs: to rom.
Første bit av moroa er siste dansebiten: Dansen skal fullføres fra 21. til 31. oktober, i koprodusent Kampnagel Hamburgs rom.
Sammen med de to foregående dansene skal dette verket danses i PS 122 i New York, 3. og 4. desember 2005.14
«Sammen med» og «skal fullføres» er her uttrykk som mangler presis mening.
Vi har lyst til å danse inn oppriggen.
(Joda, det lar seg gjøre.)
(Nei, vi vet ikke hvordan.)
Men det er klart vi kan danse inn støpsler, jackplugger, matter, høyttalere, lamper, røykmaskin, filtre osv. Til og med publikum kan vi danse inn. Samt frisk luft, hvitvin, håndmat og allestedsnærværende maur, om nødvendig. Vi glemmer insektene, og teller våre sviktsteg. Denne simple ideen ga oss på et tidspunkt folkloristiske assosiasjoner, og vi har lett etter mulige bevegelsesmønstre i norske turdanser, foreløpig uten holdbart resultat.
Fungerende tittel — title in residence — titre de résidanse — er nå
Do & Un Do III, ikke å forglemme: 2 & Un 2 3,
jfr. fotnote på denne siden (side 56).

Et forslag om at Baktruppen danser felleskatalogens pasientutgave blir overført til utelivat gateteater i Dælenenggata, alternativt: til Naturprogrammet, sammen med de diagnostiske termene bloduttredelse, flekk og Peru-vorte.
For ordens skyld: Et forslag om truppforøkelse er på trappene, men dansetruppen er som før: Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther.

TALLINN
Rett etter Hamburg-oppholdet, dvs. 31. oktober 2005 drar vi til Tallinn, og spiller 2. november på dansefestivalen Kanuti Gildi Totant ved Teater von Kraal.
2.0 STRUKTUR OG STATUS PRIMO SEPTEMBER 2005
Baktruppen fortsetter som stiftelse med adresse i Bergen. Styret består av styreleder Trine Falch Johannessen (Oslo/Tromsø), og styremedlemmer: Øyvind Berg (Lillehammer), Bo Krister Wallström (Bergen/Berlin), Ingvild Holm (Oslo), Jørgen Knudsen (Bergen), Per Henrik Svalastog (Oslo) og Worm Winther (Oslo). I skrivende stund er det foreslått å ta den permitterte Erik Balke (Oslo) inn igjen i trupp og styre. Dersom dette skjer vil det kunne medføre økte honorarutgifter i noen av de oppsatte budsjettene, og eventuelt føre til en tilleggssøknad. Dette er ennå uvisst.

Regnskapsfører er DS kontoret i Bergen, og revisor har vært Revisorgruppen, også Bergen.

Målsetting
Hovedprosjektet er å produsere god og nyskapende scenekunst, med særlig vekt på det unike og forgjengelige ved live-situasjonen.

Til tross for mange fans, har Baktruppen for lite publikum, og ønsker (som vanlig) å jobbe for et større publikum. Forholdet mellom hva som investeres av forarbeid og vilke etterspill det får er ikke i balanse. Kristin Danielsen (Danielsen/Kroepelien Arts Management) har fungert bra i forbindelse med PR og booking, men det gjenstår fremdeles mye — og hun er for tida i svangerskapspermisjon.
Vi håper og tror at samarbeidet med Camilla Eeg om bokutgivelse også skal bidra til å fremme interessen for og kunnskapen om Baktruppens virksomhet.

For and ringer
Baktruppen var ikke Baktruppen, hvis det ikke ble endringer i åremålsprogrammer.
Vi ser det som et overordnet mål å ivareta og utnytte det umiddelbare og tilfeldige som kaster om på tilværelsen og virvler frisk luft gjennom den innestengte rasjonaliteten i prosjektbeskrivelsene.
Slike endringer må selvsagt gjøres i forståelse med vår hovedstøttespiller og viktigste samarbeidspartner.
I inneværende støtteperiode har vi skjerpet praksisen med å varsle scenekunstkonsulenten i forkant, dvs.: informere så fort vi har noe å melde.
Vi ønsker å beholde denne dialogen! Dette vil vi ikke endre på!

Produksjonsmålestokk dum, nei!
Som antydet flere steder i det foregående og særlig under punkt 0.2, samt i forlengelsen av forrige avsnitt, vil vi understreke
følgen D: D
er fullt mulig, for den som ser enkeltprosjektenes budsjett og / eller spillevolum, å vurdere prosjektene opp mot en standardmålestokk, men den kan være stokk dum som mål på de forskjellige prosjektenes betydning — og noe som krøkes i det små og på papiret, kan som kjent gro en god krok over hodet. Det kan derfor være klokt å ta høyde for uforutsett aktivitet og uventa utvikling underveis, uten å spesifisere dette i budsjettet.
2.1 FUNKSJON OG BESETNING
• Jørgen Knudsen fortsetter som økonomiansvarlig.
• Kristin Danielsen har svangerskapspermisjon: august 005 til mars 006.
• Bo Krister Wallström er koordinator med ansvar for administrasjon og vikarierer som produsent med ansvar for PR og booking, til mars 2006.
• Øyvind Berg er tekst- og søknadsansvarlig.
• Ingvild Holm er ansvarlig for hjemmeside og dokumentasjon.
• Per Henrik Svalastog er teknisk ansvarlig.
• John Hegre fortsetter som lydmann ved behov.
• Erik Balkes permisjon er foreslått opphevet fra og med 1. januar 2006. Det er uklart om dette gjelder både for framføring og for produksjon.
3.0 PLANER, PROSJEKTER, PRODUKSJONER 2006-2008

3.1 REPERTOAR VED INNGANGEN TIL 2006
Funnysorryjesus
première i Oslo 24. oktober 2003, nypremière i Kortrijk 27. november s.å.
Do & Un Do III
première i Hamburg ultimo ottobre 2005.
Alternativt:
2 & Un 2 3
I gitte sammenhenger vil vi kunne opptre med første og / eller andre Do & Undo. Etcetera, uspesifisert.
3.2 PLANLAGT VIRKSOMHET 2006

Merk: Flere av de nedenstående punktene angår også 2007 og 2008.
Vi nevner dem likevel bare her. «Jeg gjentar meg selv, og er likevel forut for min tid,» sa vi i Superper 1995. Men den strategien holder ikke hele tida.

Når det gjelder spillevolum, ønsker vi selvsagt å øke det: på egne premisser i gata utafor Dælenenggata 31, i andre etablissementer, kjente plasser og ukjent natur.

En lærdom vi kan trekke bl.a. av NOK/Dario Fos lik til salgs-produksjonen, er at de langvarige, tunge produksjonene med mye forarbeid lett kan bli en klamp om foten og en sprekk i veien — også økonomisk: Å halvprodusere én forestilling, for så å fullprodusere en annen, er selvsagt ikke lønnsomt.

På den annen side har vi — dette er allerede kommentert flere steder i søknaden — nesten udelt positive erfaringer med mindre og kortere produksjoner. I stedet for, som før, å planlegge én stor og et par mindre, vil vi nå prosjektere tre mindre produksjoner per år, men med den klare målsetning at en eller flere av disse skal kunne utvikles til vanlig turnéformat, slik vi for eksempel gjorde med Funnysorryjesus.

Vi ønsker å operere både i og utenfor det institusjonlle scenerommet. Det ideelle ville vært å samtidig jobbe helt sentralt og helt fjernt.

Baktruppen blir 20 år gammel i 2006. Camilla Eegs bok om Baktruppen vil, slik vi vurderer det, fylle behovet for tilbakeskuende refleksjon i tilstrekkelig grad. Vi er, som en fyldig kommentert avlysning skulle gi rimelig belegg for, ingen ihuga jubilanter, og boka er ikke planlagt som en oppsummering av alt vi har foretatt oss fra 1986 til i dag. Hensikten er snarere å la Camilla forfølge sine egne behov for teoretisk og historisk avklaring, med utvalgte deler av Baktruppens virke som eksempler.

Som plaster på såret for jubileumsfantaster, kan det nevnes at neandertalerne fyller 150 år i august 2006. Baktruppen finner det naturlig å ta ansvar for å markere denne begivenheten. Dette vil bli gjort ved en mindre produksjon, som sannsynligvis vil finne sted i området rundt kontoret i Dælenenggata.

Vi planlegger turné med vår nye dans våren 2006.

Vi vil fortsette med Funnysorryjesus gjestespill, i første rekke i Trondheim (Avantgarden har kommet med en forespørsel) og i Bergen.

Vi har kommet fram til at Baktruppen bruker for lite tid til å diskutere og evaluere arbeidet sitt. For å rette opp dette, vil vi legge inn tid og økonomi til kunstnerisk og økonomisk evaluering av hver enkelt produksjon etter gjennomføring.

Vi vil at suksessen med lokalet vårt i Dælenenggata skal videreføres, og til en viss grad institusjonaliseres. I tillegg til å utvide spillevolumet på Dælenenga, tenker vi å bruke lokalet til utstillingsformål, som kino, og kanskje også til verkstedsarbeid.

Aktuell ønskeliste for spillesteder/koprodusenter/arrangører:
Fritt Ord
Norsk Litteraturfestival (tema 2006: iscenesttelse)
Kapittel, litteraturfestivalen i Stavanger
Bjørnsonfestivalen i Molde
BIT Tatergarasjen i Bergen
Teater Avantgarden i Trondheim
Tromsø Kunstforening
Blå i Oslo
Kristiansand Kunstforening
Kunstbanken på Hamar
Kulturhuset Banken på Lillehammer
Haugesund Teater
Kulturhuset i Stockholm
Rui Hortas Centro Coreográfico de Montemor-o-Novo, Portugal.
Nordisk Ministerråd
Jensen-dagene
Røros-martnan
Documenta
Istanbul-biennalen
Sao Paulo-biennalen
Prater i Berlin
Kampnagel i Hamburg
Mousonturm i Frankfurt am Main
CCA i Glasgow
Chapter i Cardiff
ICA i London
Bollwerk-festivalen i Fribourg
3.3 PRODUKSJONER 2006

3.4 NATUR (arbeidsledig)
Baktruppen trekker ut i naturen og ser på de nye menneskene fra gamle perspektiver.

ARBEIDSPLAN
Tre uker produksjon på forsommeren 2006. Eventuelt oppdeling i bolker: Lillehammer, Molde, Stavanger for eksempel.

VISNINGER
Fortløpende visninger i løpet av produksjonen — ti visninger på tre uker.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther. Erik Balke.

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Bergen Kommune, koprodusent/arrangør.

BAKGRUNN * TEMA * UTFORMING
På grunn av tidsnød og manglende midler er denne produksjonen flyttet fra 2005 til 2006. Altså figurerte prosjektet i søknaden allerede for to år siden.

Sitat fra forrige søknad:
På bakgrunn av gode erfaringer fra leirlivet under GREAT EUROPEAN BATTLES, vil Baktruppen trekke ut av byen og etablere en scene i naturen (event. på Fløyfjellet i Bergen). Der vil vi leve og studere og presentere noen av naturens små og store undere, og sette vår urbane tilværelse i perspektiv.
Målet er å rykke oss selv og publikum ut av automatikken i tilværelsen og se tingene og oss selv i nytt perspektiv.
Baktruppen vil også tilby overnatting til et begrenset antall publikummere.
Sitat slutt.

Menneskets natur fins i språket, dvs. opptrer i språket som en egen kategori.
Menneskenaturen er ikke alene om dette.
Til og med naturen i seg selv — den som allerede Heraklit omtalte i fragmentet: «Naturen ynder å skjule seg.» — er en språklig kategori.
Gitt språkets primat, hva er mer naturlig enn å finne fram til vår Natur i samarbeid med noen av de mange litteraturfestivalene?

Den største av disse er Norsk Litteraturfestival, som arrangeres i slutten av mai 2006, og som vil ha iscenesettelse som tematisk rettesnor.
Vi forhandler nå med Norsk Litteraturfestival/Sigrid Undset-dagenes kunstneriske leder Birgit Hatlehol, som er begeistret for tanken på å få Buktrappen, v./Baktruppen, med i festivalen.
3.5 DÆLENENGATEATRET
Ørjan Abrahamsson15 omtalte Funnysorryjesus som vårt «barnsligt geniala Bibelspel». Det er et uttrykk som sannsynligvis henspiller på de enkle — og stort sett billige — sceneløsningene vi har funnet. Gjennom videreutvikling av Black Box’ konkurrerende bydelsteater, kan vi dra nytte av uterommets begrensninger, slik at vi enda mer enn før må finne enkle løsninger med stor virkning.

ARBEIDSPLAN
Løpende produksjoner hele året.

VISNINGER
Fortløpende visninger hver måned.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther, John Hegre. Erik Balke? Uvisst.

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, Oslo Kommune og eventuelle koprodusenter.

TANKEGANG
Hvorfor gjøre ting mer kompliserte enn de er?
Hvorfor ikke bruke kontoret mye mer, nå som vi har møblert det med et publikumsamfi? Folk trives jo så godt der! Men hva skal vi gjøre der?
Her er utdrag fra en mail Trine sendte 3. juli 2005 — en epost det siden er blitt spunnet løst videre på:

kjøpte meg snorres kongesagaer og edda for leden. morsom lesning.
tenkte det kanskje kunne være en idé å følge opp
dælenenga-arbeidet med høydepunkter fra norrøn
mytologi? funnysorryodin?
eller koranen eller gresk mytologi eller de vediske skrifter?
funnysorrymuhammed, funnysorryzeus, funnysorryshiva...

vi ble vel enige om at det er gøy å fortsette
dæleneng-teatret, og siden du sa det kunne
fortsettes på samme lest, ø, så virket det bare
så deilig tilforlatelig å fortsette med de store
mytene. det er jo ganske morsomt at det som
skulle bli fortellingen om de nære ting og det
som går hus forbi, også ble arena for de største
og mest pretensiøse fortellingene i verden. og så
er det så godt å dra veksel på den kollektive
bevisstheten ved å behandle et materiale som gud
og hvermann har et forhold til.

GUD OG HVERMANN er forresten fin tittel eller
beskrivelse av funnysorry-arbeidet.

Trine skrev, som vi ser, Zevs på engelsk, dvs. Zeus, som baklengs heter Suez: en kanal til nye temavekslinger. Funnysnodig, svarte Øyvind og fortsatte blant annet slik (først venstre kolonne, så høyre):

Funnysnorryharald O'din, eller:
Funnysnorryolav Funny? Sorry, Tor.
Funnysnorredda Funnysorrymiklagard
Funnysnork finner sted i Brandbu, Istanbul

och den med Furry Sonyharald
mycket Storybunny Hårdråde
musikaliska i bunnygloryhovedrollen,
Funnysordin Sunnyworrygeitost.

som handlar om hur Funnysorryneverlur.
hundbokstaven rrrrr Og når vi går i stå
har snikit sig in i Midgard blir det Funnysorryrenessanse
och skapat ord i din oreda med Petrarca og Dante og Leonardo og Dürer og ...

... og selvfølgelig: Det Nye Mennesket, vår tidlige venn fra Neandertal utenfor Düsseldorf.

Jeg sporet ideen tilbake til sin spede, men fort svulmende, begynnelse — delvis for kuriosittens og variasjonens skyld, delvis fordi jeg tror vi her har funnet løsningen på hvordan Baktruppen, som nådde myndighets alder i fjor, skal kunne institusjonaliseres — noe som også innebærer: opptre mer regelmessig — uten å gå i frø. Når hele verden er en scene, kan ihvertfall hovedscenen, for vår del, være Dælenenggata. Og der kan vi spille all verdens historier, og dra på turné med dem etterpå.

For året 2006 vil dette innebære en prinsippiell todeling:
• Baktruppens Natur
• Dælenenggatas Baktruppen
3.6 20 ÅR FRA BERGEN
I september 2006 fyller Baktruppen 20 år.
Vi startet virksomheten i Bergen, og oppfatter oss fremdeles som en Bergensgruppe.
Derfor har vi lyst til å markere 20 års virksomhet i Baktruppens hjemby.
Vi vil søke Bergen kommune om fullfinansiering av jubalongen.

ARBEIDSPLAN
Åtte dager i august 2006.

VISNINGER
Én eneste visning. Ett gigashow. I én by.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther. Erik Balke, pluss eventuelle andre tidligere medvirkende og gode hjelpere.

FINANSIERING
Bergen Kommune.
3.7 PRODUKSJONER 2007

3.8 GRAVITAS (arbeidstittel)
Gravitas betyr tyngde, verdighet, alvor. Og hvis vi hekter på Gamlejon får vi gravitasjon. Utgangspunktet for denne forestillingen er Baktruppens plutselige behov for å være i svevet og spille på lag med svevestøvet. Ikke bare sveve over scenegulvet i en annen vals, men være eller vise noe som er oppe i lufta, men ikke så høyt over bakkenivå. Men svevet er også metaforisk.

ARBEIDSPLAN
Dette er ingen spøk: Vi vil til verdens høyest beliggende hovedstad, La Paz16 i Bolivia. Som en form for høydetrening, for dette blir en forestilling som igjen vil kreve fysisk trening, slik at vi kan utføre enkle, luftakrobatiske øvelser. Hvordan man kan bygge, bo og arbeide så høyt,17 er noe vi bare kan lære av indianerne.

VISNINGER
To uker etter hjemkomst i Dælenenggata. Etterpå turné.

MEDVIRKENDE
Øyvind Berg, Ingvild Holm, Trine Falch, Jørgen Knudsen, Per Henrik Svalastog, Bo Krister Wallström, Worm Winther.

FINANSIERING
Norsk Kulturråd, UD, medarrangører.

TANKER OG HENSIKTER
Gode hensikter helliger ikke midlene, men dette prosjektet begynte nærmest i det blå: Noen ytret ønske om å gjøre noe i lufta mellom husene i Dælenenggata. Tekniske vansker ga flere tenning. Og så kom vi på at vi i løpet av 2006 forhåpentligvis har spilt veldig mye på Dælenenga. Vi må bort! Så kom slutningen: Selv om hele verden er en scene, er noen scener viktigere enn andre. Og for å få et overblikk, må vi opp i rundt 4000 meter ihvertfall — overblikket er selvsagt metaforisk, men ikke bare: det er utrolig hvordan lufta på høyfjellet kan rense opp inne i hodet.

En replikk: Men La Paz er jo hele verden i miniatyr! Nordamerikanske interesser som dominerer de fattige bøndene. War on Drugs, som trappes kraftig opp i disse dager, særlig med semiprivate pararegjeringsstyrker. Der kan vi ta verdens konflikter på pulsen. Der kan vi se. Derfra kan vi kanskje rapportere noe mer vesentlig, enn vi kan klare fra noe annet sted på denne kloden. Og gravitas betyr også vesentlig.

Og plutselig løste alt seg: Hvis vi ser på 2006, med gjennomgang av forskjellige myter og historier, fortrinnsvis i Dælenenggata, og naturprosjektets vinkling av det menneskelige mot naturen — da vil konsentratet oppstå der, i fredens by, der det ikke akkurat er fred.

Parallelt med Gravitas vil vi fortsette Dælenenggateteatret, som i 2006. Og der vil vi også lande, og bearbeide våre nysyn, i 2008. Men 2008 er lenge til, og denne søknaden er i første rekke tenkt — ut fra hva vi anser som sannsynlig utfall — som en søknad om midler i to år. Nå renner nemlig tiden ut. Og budsjett må stilles opp. Det er et prosjekt jeg har glemt. Men vi tar budsjett nå. Det er på tide. Det er ikke tid.
4.0 BUDSJETTER 2006-2008

4.1 USPESIFISERT BUDSJETT 2006

DIFFERANSER / UDEKTE UTGIFTER

Produksjon Natur 660.000
Produksjon 1: 006 Dælenenggateteatret 370.000
Produksjon 2 : 006 Dælenenggateteatret 370 000
Gjestespill i Norge 200.000
Gjestespill i utlandet 50.000
Administrasjon, kontor 150.000
Møter 100.00018
Dokumentasjon, hjemmeside, PR 100.000

SUM udekte utgifter, dvs. søknadssum 2006: 2.000.000
4.2 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I NORGE 2006

UTGIFTER VED VISNINGER I NORGE

Honorar, 10 forest. à 2.000 x 7 personer 140.000
Reise, 5 steder x 7 personer 60.000
Diett, 20 dager à 300 x 7 personer 42.000
Lokaltransport/frakt 8.000
Leie, lokaler 10.000
Hotell, 7 personer 3 døgn x 5 steder 50.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i Norge 360.000

INNTEKTER VED VISNINGER I NORGE

Honorar fra arrangører, 4 x 20.000 80.000
Billettinntekter 30.000
Annen støtte 50.000

SUM inntekter ved gjestespill i Norge 160.000

Differanse / udekte utgifter ved visninger i Norge 200.000
4.3 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I UTLANDET 2006

UTGIFTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reise: Tyskland 30.000
Canada 60.000
Sverige 25.000
Lokaltransport / frakt 10.000
Honorar, 10 forestillinger á 2.000 x 7 personer 140.000
Honorar, oversetter 10.000
Diett, 20 døgn x 300 x 7 personer 42.000
Sosiale utgifter 10.000
Hotell, 20 døgn x 500 x 7 personer 70.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i utlandet 447.000

INNTEKTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reisestøtte: fra UD 50.000
fra arrangør 50.000
fra andre 15.000
Honorar: fra arrangør 140.000
Diett: fra arrangør 42.000
Hotell: fra arrangør 70.000
PR: fra arrangør 30.000

SUM inntekter ved gjestespill i utlandet 397.000

Differanse / udekte utgifter ved gjestespill i utlandet 50.000
4.4 VÅREN 2006: NATUR

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE20

Honorar, 7 personer x 60.000 420.000
Honorar, tekniker 50.000
Litteratur/video 10.000
Produksjonsutgifter: rekvisita, scenografi, teknikk 120.000
Telekommunikasjon 6.000
Program 30.000
Plakat 10.000
Annonser 30.000
Dokumentasjon 20.000

To uker i Bergen
Diett, 7 personer x 14 døgn x 400 39.000
Hotell, 5 personer x 14 døgn x 500 35.000
Reise, 5 x Oslo-Bergen t/r 10.500
Reise, 1 x Lillehammer-Oslo t/r 500
Lokaltransport 5.000

3 uker i Oslo
Diett, 7 personer x 21 dager x 400 60.000
Hotell, 3 personer x 21 dager x 500 32.000
Reise, 2 x Bergen -Oslo t/r 6.000
Reise, 2 x Berlin-Oslo t/r 7.000
Reise, 2 x Lillehammer-Oslo t/r 1.000
Leie, produksjonslokale 20.000
Lokaltransport 8.000

SUM utgifter ved produksjon av Natur 920.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Koprodusenter: litteraturfestivaler 210.000
Billettinntekter 50.000

SUM inntekter ved produksjon og première av Natur 260.000

Udekte utgifter ved produksjon av Natur 660.000
4.5 HØSTEN 2006: TO x DÆLENENGGATA

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE21
Første produksjon 2006. 14 dager i Oslo.
Reise, 2 x 3.000 Bergen-Oslo t/r Berlin-Oslo t/r 6.000
Reise, 1 x 600 Lillehammer-Oslo 600
Honorar, 7 x 50.000 350.000
Diett, 7x 300 x 14 døgn 29.400
Scenografi 54.000
Hotell, 3 pers x 14 døgn 18.000
PR, program, plakat 10.000
Dokumentasjon 2.000

SUM utgifter første prod. 2006: Dælenenggata 470.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Første produksjon 2006.
Koprodusent 80.000
Arr. 20.000

SUM inntekter første prod. 2006 Dælenenggata 100.000

Udekte utgifter ved første produksjon 2006: Dælenenggt. 370.000

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Andre prod. 2006: 14 dager i Oslo.
Reise, 2 x 3.000 Bergen-Oslo t/r Berlin-Oslo t/r 7.200
Reise, 1 x 1.000 Lillehammer-Oslo 600
Honorar, 7 x 50.000 350.000
Diett, 7x 300 x 14 døgn 29.400
Scenografi 57.000
Hotell, 3 pers x 14 dager 18.000
PR, program, plakat 10.000
Dokumentasjon 2.000

SUM utgifter andre prod. 2006: Dælenenggata 470.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Andre produksjon 2006.
Koprodusent 80.000
Arr. 20.000

SUM inntekter andre prod. 2006 Dælenenggata 100.000

Udekte utgifter ved andre produksjon 2006: Dælenenggt. 370.000
4.6 USPESIFISERT BUDSJETT 2007

DIFFERANSER / UDEKTE UTGIFTER
Produksjon, Første Dælenenggata 007 300.000
Produksjon, Andre Dælenenggata 007 280.000
Produksjon, Gravitas 700.000
Gjestespill i Norge 270.000
Gjestespill i utlandet 65.000
Administrasjon, kontor 175.000
Møter 110.000
Dokumentasjon, hjemmeside, PR 100.000

SUM udekte utgifter, dvs. søknadssum 2007 2.000.000
4.7 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I NORGE 2007

UTGIFTER VED VISNINGER I NORGE22
Honorar, 15 forestillinger à 2.000 x 7 personer 210.000
Reise, 10 steder x 7 personer 50.000
Diett, 20 dager x 400 x 7 personer 56.000
Lokaltransport, frakt 10.000
Leie, lokaler 20.000
Hotell, 7 personer x 2 døgn x 10 steder 80.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i Norge 476.000

INNTEKTER VED VISNINGER I NORGE

Honorar fra arrangører, 8 x 15.000 120.000
Billettinntekter 36.000
Annen støtte 50.000

SUM inntekter ved gjestespill i Norge 206.000

UDEKTE UTGIFTER VED VISNINGER I NORGE 270.000
4.8 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I UTLANDET 2007

UTGIFTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reise, Europa. 30.000
Sør-Amerika 50.000
Lokaltransport, frakt 10.000
Honorar, 15 forestillinger á 2.000 x 7 personer 210.000
Honorar, oversetter 10.000
Diett, 20 døgn à 300 x 7 personer 42.000
Sosiale utgifter 10.000
Hotell, 20 døgn à 500 x 7 personer 70.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i utlandet 482.000

INNTEKTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reisestøtte, UD 50.000
fra arrangør 50.000
fra andre 15.000
Honorar, fra arrangør 140.000
Diett, fra arrangør 42.000
Hotell, fra arrangør 70.000
PR, arrangør 50.000

SUM inntekter ved gjestespill i utlandet 417.000

UDEKTE UTGIFTER VED GJESTESPILL I UTLANDET 65.000
4.9 VÅREN 2007. TO x DÆLENENGGATA

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE23
Første Dælenenggata 007. Ti dager.
Reise, 2 x 3.000 Bergen-Oslo t/r Berlin-Oslo t/r 6.500
Reise, t/r Lillehammer-Oslo 500
Honorar, 7 personer x 30.000 210.000
Diett, 7 personer x 300 x 10 døgn 21.000
Scenografi 85.000
Hotell, 3 personer x 500 x10 døgn 15.000
PR, program, plakat 10.000
Dokumentasjon 22.000

SUM utgifter ved produksjon av Første Dælenenggt. 007 370.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Første Dælenenggata 007.
Koprodusent 50.000
Arr. 20.000

SUM inntekter Første Dælenenggt. 007 70.000

UDEKTE UTGIFTER VED PROD.: FØRSTE DÆLENENGGT. 007 300.000
UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE24
Andre Dælenenggata 007. Ti dager.
Reise, 2 x 3.000 Bergen-Oslo t/r Berlin-Oslo t/r 6.000
Reise, 1 x 1.000 Lillehammer-Oslo 1.000
Honorar, 7 personer x 30.000 210.000
Diett, 7 personer x 300 x 10 døgn 21.000
Scenografi 65.000
Hotell, 3 personer x 10 dager 15.000
PR, program, plakat 10.000
Dokumentasjon 22.000

SUM utgifter ved produksjon av Andre Dælenenggt. 007 350.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Koprodusent 50.000
Arr. 20.000

SUM inntekter Andre Dælenenggt. 007 70.000

UDEKTE UTGIFTER VED ANDRE DÆLENENGGATA 007 280.000
4.10 HØSTEN 2007: GRAVITAS

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Honorar, 7 x 70.000 490.000
Litteratur, video 50.000
Produksjonsutgifter: rekvisita, scenografi, teknikk 30.000
PR 20.000
Dokumentasjon 10.000

4 uker i Oslo
Diett, 7 personer x 28 døgn x 300 58.800
Hotell, 3 personer x 28 døgn x 500 42.000
Reise, 1 x Bergen-Oslo t/r 3.000
Reise, 1x Berlin-Oslo t/r 3.000 Reise, 1 x Lillehammer-Oslo t/r 1.000
Leie, lokaler 10.000
Lokaltransport 2.000

4 uker i La Paz
Diett, 7 personer x 28 døgn x 300 58.800
Hotell, 7 personer x 28 dager á 400 78.400
Reise, 1 Oslo-Bergen t/r 3.000
Reise, 1 Berlin-Oslo t/r 3.000
Reise, 1 x Lillehammer-Oslo t/r 1.000
Reise, 7 personer Oslo-La Paz t/r 70.000
Leie, produksjons- og spillelokale 14.000
Lokaltransport 2.000

SUM utgifter ved produksjon av Gravitas 950.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE

Koprodusenter, fonds, arrangjører 190.000 Billettinntekter, première + 4 forestillinger 60.000

SUM inntekter, produksjon og première, Gravitas 250.000

UDEKTE UTGIFTER V / PROD. AV GRAVITAS 700.000
4.11 USPESIFISERT BUDSJETT 2008

DIFFERANSER / UDEKTE UTGIFTER
Produksjon, 1 : 008 500.000
Produksjon, 2 : 008 260.000
Produksjon, 3 : 008 625 000
Gjestespill i Norge 200.000
Gjestespill i utlandet 65.000
Administrasjon, kontor 150.000
Møter 100.000
Dokumentasjon, hjemmeside, PR 100.000

SUM udekte utgifter, dvs. søknadssum 2008 2.000.000
4.12 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I NORGE 2008

UTGIFTER VED VISNINGER I NORGE26
Reise, 5 steder x 7 personer 60.000
Diett, 20 dager à 300 x 7 personer 42.000
Lokaltransport, frakt 8.000
Leie, lokaler 10.000
Hotell, 7 personer x 3 døgn x 5 steder 50.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i Norge 360.000

INNTEKTER VED VISNINGER I NORGE
Honorar fra arrangører, 4 x 20.000 80.000
Billettinntekter 30.000
Annen støtte 50.000

SUM inntekter ved gjestespill i Norge 160.000

DIFFERANSE / UDEKTE UTGIFTER VED VISNINGER I NORGE 200.000
4.13 SPESIFISERT BUDSJETT FOR GJESTESPILL I UTLANDET 2008

UTGIFTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reise, Europa. 30.000
USA 50.000

Lokaltransport / frakt 10.000
Honorar, 15 forestillinger á 2.000 x 7 personer 210.000
Honorar, oversetter 10.000
Diett, 20 døgn à 300 x 7 personer 42.000
Sosiale utgifter 10.000
Hotell, 20 døgn à 500 x 7 personer 70.000
PR 50.000

SUM utgifter ved gjestespill i utlandet 482.000

INNTEKTER VED GJESTESPILL I UTLANDET
Reisestøtte, UD 50.000
fra arrangør 50.000
fra andre 15.000
Honorar, fra arrangør 140.000
Diett, fra arrangør 42.000
Hotell, fra arrangør 70.000
PR, arrangør 50.000

SUM inntekter ved gjestespill i utlandet 417.000

UDEKTE UTGIFTER VED GJESTESPILL I UTLANDET 65.000
4.14 PRODUKSJON 1 2008

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE

Honorar, 7 personer x 50.000 350.000
Diett, 7 personer x 300 x 21 dager 44.000
Reise, 7 x 4.000 28.000
Scenografi, rekvisita, kostyme 100.000
Leie av utstyr 10.000
Lokaltransport, frakt 8.000
PR 30.000
Dokumentasjon 10.000

Sum, utgifter ved prod & prem. Første forestilling 2008 580.000

INNTEKTER
Fonds, arrangjører 50.000
Billettinntekter 30.000

SUM inntekter ved produksjon av Første ... 008 80.000

UDEKTE UTGIFTER VED PRODUKSJON 1 2008 500.000
4.15 PRODUKSJON 2 2008

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Reise 38.000
Honorar, 7 personer x 20.000 140.000
Diett, 7 personer x 400 x 8 døgn 22.000
Litteratur, video 20.000
Produksjonsutgifter: rekvisita, scenografi, teknikk 50.000
Program 10.000
PR 30.000
Dokumentasjon 10.000

SUM utgifter Produksjon 2 2008 320.000

INNTEKTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Støtte fra andre instanser 30.000
Billettinntekter 30.000

SUM inntekter Produksjon 2 008 60.000

UDEKTE UTGIFTER VED PRODUKSJON 2 008 260.000
4.16 PRODUKSJON 3 2008

UTGIFTER VED PRODUKSJON OG PREMIÈRE
Honorar, 7 personer x 60.000 420.000
Diett, 7 personer x 300 x 30 døgn 63.000
Reise, 7 x 4.000 . 28.000
Scenografi, rekvisita, kostyme 100.000
Leie av teknisk utstyr 100.000
Lokaltransport, frakt. 9.000
PR 30.000
Dokumentasjon 20.000

SUM utgifter ved Prodksjon 3 2008 770.000

INNTEKTER
Koprodusent 75.000
Fonds, arrangjører 40.000
Billettinntekter 30.000

SUM inntekter ved Produksjon 3 2008 145.000

UDEKTE UTGIFTER VED PRODUKSJON 3 2008 625.000
4.17 AVSLUTTENDE OM UTSIKTEN FRAMOVER
Våkne lesere vil ha fått med seg at Baktruppen ikke har noen konkrete planer for 2008, utover en fornuftig bruk av eventuelle penger.

Grunnen til at det er umulig å si noe vettug og relevant om hva vi strever mot i 2008, skulle være rimelig godt presentert — og belagt — på flere av de in loco 92 sidene.

Vi har likevel valgt å søke ikke bare om to, men alternativt om tre år.

Årsaken til dette er selvsagt at det vil gi oss arbeidsro.

(At Baktruppen selv vet å skape voldsom arbeidsuro, og finner dette positivt, kreativt etc., er en annen sak. Den uroen kommer innenfra, og skaper den nødvendige panikk, som gjør at vi må oppsøke nye og mer produktive rutiner.)

Men vi er selvsagt innforstått med at utvalget, om det skulle bestemme seg for å dekke Baktruppens årlige pengebehov slik de er framstilt på de foregående sidene, kan finne det uklok