Bortsett fra noen lett improviserte replikker hadde vi to typer tekster:

1
Variasjoner over vårt yndlingsordtak, alle sanne baktrupperes leveregel nummer 1. De kommer her (og det anbefales å skumme raskt gjennom disse variantene, da mer politisk oppsiktsvekkende tekster følger under punkt 2):

Bedre føre bok enn etterklok.

Bedre føre lur enn etter sur.

Bedre føre horn enn etter korn.

Bedre føre klær enn etter vær.

Bedre føre null enn bare tull.

Bedre tre på rot enn idiot.

Bedre snøring nå enn ett OK.

Bedre bekker små enn etter å.

Bedre føre blå enn etter grå.

Bedre føre så Brigitte Bardot.

Bedre 4H enn NRK.

Bedre førerprøven etter sløve.

Bedre føring etter snøring.

Bedre føringsoffiser enn etterretning.

Bedre førtiende ettertenne.

Bedre førstesortert ettertørste.

Bedre førstevalg enn etter galgen.

Bedre føre mett enn etter rett.

Bedre gjæring før enn etter tæring.

Bedre førmoderne letter gjerne.

Bedre føre ball etter balletter.

Bedre koteletter enn koketter.

Bedre føre biler enn billetter.

Bedre føre stilen enn stiletter.

Bedre føre skjellig enn skjeletter.

Bedre føre piken enn piketter.

Bedre føre sjakk matt enn sjaketter.

Bedre føre kaste kastanjetter.

Bedre føre Tretten enn trett etter.

Bedre føre klar enn klarinetten.

Bedre føre duer enn duetter.

Bedre før de detter enn kadetter.

Bedre føre fletter enn pamfletter.

Bedre før den baggen med baguetter.

Bedre føre spretter enn spres etter.

Bedre før en letter toaletter.

Bedre før en ruller enn ruletter.

Bedre før en soner enn sonetter.

Bedre før etikk enn etiketter.

Bedre før vi ser enn servietter.

Bedre før sigaren sigaretter.

Bedre førtito enn toaletter.

Bedre nivellert enn novelletter.

Bedre før den fasen enn fasetter.

Bedre korn enn før etter kornetter.

Bedre føre pinse enn pinsetter.

Bedre før pipetter enn pip etter.

Bedre før en barker løs enn rå barketter.

Bedre føre tabu enn taburetter.

Bedre føre laser enn lasaretter.

Bedre før en retter enn retretter.

Bedre før ens budsjetter enn etter.

Bedre før en ber etter beretter.

Bedre før porten enn fjorten portretter.

Bedre før tablåer enn tabletter.

Bedre før kometer enn kom etter.

Bedre om elementært omeletter.

Bedre forpurrende før piruetter.

Bedre vendetta enn noen har godt av.

Bedre før rak enn etter raketter.

Bedre før logret enn etter lorgnetter.

Bedre før vi gnir enn etter vignetter.

Bedre før banken enn etter banketter.

Bedre før bruk enn etter skjørbuk.

Bedre parkert før enn etter parketter.

Bedre føre kupp enn kupletter.

Bedre føre pupp enn etter kupp.

Bedre pirre før enn piruetter.

Bedre før forfalske enn falsetter.

Bedre før pinsen enn etter pinsetter.

Bedre føre vàr enn millioner.

Bedre føre satt enn vannklosetter.

Bedre føre fitte enn piketter.

Bedre rett før etterretninga enn etter.

Bedre før stafetter enn sta fetter.

Bedre føre palen enn paljetter.

Bedre før enn ettersom de tretter.

Bedre første dagen etter slag.

Bedre først som sist enn utopist.

Bedre førstemaskinist enn sist.

Bedre førsterett enn ettersett.

Bedre føre grått enn ettergått.

Bedre føre fut enn etter snut.

Bedre føre slutt enn etter skutt.

Bedre førebud enn etter Gud.

Bedre føreslå enn etterpå.

Bedre føre sang enn etterklang.

Bedre føre mor enn etterord.

Bedre førerlønn enn etterdrønn.

Bedre førerhund enn etter munn.

Bedre førerløs enn etter fjøs.

Bedre førebudd enn etterskudd.

Bedre føre selv enn etterskjelv.

Bedre føre tekst enn ettervekst.

Bedre føre vår enn etterår.

Bedre føre flom enn ettersom.

Bedre føre grunn enn ættesamfunn.

Bedre føre gror enn etterspor.

Bedre føre førr enn etterspør.

Bedre føre gjørra enn på snørra.

Bedre føre tørr enn blid som smør.

Bedre føre gørr enn takk som spør.

Bedre føre vær enn etter ræv.

Bedre føre krakk enn kakkerlakk.

Bedre føre bak enn ettersmak.

Bedre føre helg enn ettersvelg.

Bedre føre ingen ettersving.

Bedre føre kjønn enn etterlønn.

Bedre føre det enn etterse.

Bedre føre lok enn etterslokk.

Bedre føre byrden etterbyrd.

Bedre føre lyn enn ettersyn.

Bedre føre gjøk enn ettersøk.

Bedre føre fjern enn ettervern.

Bedre føre spreng enn ettersleng.

Bedre føre knep enn etterslep.

Bedre føre nok enn ettersjokk.

Bedre føre lykkens ettertrykk.

Bedre føre ti enn etter ni.

Bedre føre blakk enn ettersnakk.

Bedre føre klynk enn ettersynk.

Bedre føre Jokkmok etter plokksnok.

Bedre føre satt enn etterat.

Bedre føre stjæle ettermælet.

Bedre føre spå enn etterpå.

I tillegg la vi til litt bedre skogholt før enn etter Treholt etc. på åpninga.

2
Innledningsvis sleit vi fælt med å få littreaturen inn på scenen. Hvorfor er det så vanskelig å få littreaturen inn på scenen til Nordens største littreaturfestival? En nærliggende hypotrese er at littreaturen er underprioritrenert: Vi vet at pengemangel kan få littreære grunnstammer til å tørke inn og råtne opp og smuldre vekk. Dermed forsvinner også kronene, og rotskudd som står på bar bakke uten næringstilskudd vil krepere fortere enn frø som går i frø.

Når det gjelder bevilgninger fra det offentlige, eller "skattepenga våre", kryr det av svevende rykter og uetterrettelige tall, tatt rett ut av det blå for argumentets skyld, i en som oftest sikker forhåpning om at ingen vil bemerke avstanden fra tallenes hule tale til realitetenes kule verden. Mange tror for eksempel at det fins offentlige støtteordninger som skal verne om kunst, littreatur, musikk og andre kulturformer med høy verdi og lav salgbarhet.

Hvordan slike vrangforestillinger om noen spesielt gunstige støtteordningene har oppstått, er uvisst. Vi vet heller ikke hvorfor det rår tverrpolitisk enighet på området. Hvordan kan samtlige politiske partier fremme åpenbart kontrafaktiske påstander, når sannhetren ikke er vanskelig å få øye på? Kanskje enigheten bygger på de enkelte partienes manglende politiske fundament?

Uansett viser de tørre tall at Oppland fylkeskommune ikke øremerker særskilte midler til littreaturformål. Imidlertid blir forfattrere vurdert på lik linje med andre kunstnergrupper, ved tildeling av de seks stipendene à 25.000 kroner, som utlyses på fylkeskommunens nettsider:

Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend

Oppland fylkeskommunes kunstnerstipend har som formål å støtte yrkesaktive kunstnere som er bosatt i eller på annen måte har tilknytning til Oppland fylke. Stipendene skal medvirke til stimulering og videreutvikling av mottakerens virksomhet.
15.05.2007, Marit Brænd
Tildeling av stipend skjer etter søknad og på grunnlag av egne retningslinjer. Ved vurdering av søknadene legges det vekt på om stipendbeløpet planlegges brukt til å bedre søkerens muligheter for kunstnerisk arbeid eller videreutvikling som kunstner.

Søknad skrives på eget skjema.
Søknadsskjema og retningslinjer finner du vedlagt til høyre på siden.
Skjema med retningslinjer kan også fås ved henvendelse til: Servicesenteret, Oppland fylkeskommune, tlf. 61 28 90 00.
Søknad sendes Oppland fylkeskommune, Kultur og idrett, Serviceboks, 2626 Lillehammer

Søknadsfrist for 2007 er 20. juni.

Tildeling skal etter planen skje i løpet av oktober.
I 2006 ble det utdelt seks like store stipend på á kr 25 000.

Det bør presiseres at denne undersøkelsen utrelukkende er myntet på levende mennesker.

Oppland Fylkes årlige støtte til døde forfattrere beløper seg til et, av regnskapstrekniske grunner, ukjent antall millioner, og fremst blant de posthumt stipendierte ligger Nobelpristakerne Bjørnstrærne Bjørnson og Sigrid Undset.

Hva angår disse i beste fall 25.000 norske kronene, kan det være nyrttig å sammenlikne med bevilgningene til næringslivet for øvrig. Det har seg nemlig slik, at kunstnere og forfattrere kan søke understøttelse gjennom fylkeskommunens kulturkontor, hvor potten er liten og konkurransen hard. Alle som ikke er kunstnere eller forfattrere kan søke støtte hos Innovasjon Norge, hvor konkurransen er minimal og potten enorm.

Resultatet av våre undersøkelser er entydige. Det er ingen tvil om at littreaturen underkues og nektes næring. I hvor stor grad denne forskjellsbehandlingen anvendes i politiske øyemed, sto plutselig klart for oss da vi oppdaget at resten av Opplands private eller halvoffentlige næringsliv, i løpet av de siste seksten månedene før våre spillinger på Norsk Littreaturfestival (fra 1. januar 2006 og ut april 2007), fikk offentlig bistand bare fra Innovasjon Norge for den nettre sum av 163.701.409 kroner. Ett hundre og sekstitre millioner, sju hundre og ett tusen, fire hundre og ni kroner.

I snitt utgjør dette 10.231.338 kroner i måneden. Ti millionerer, to hundre og trettién tusen, tre hundre og trettiåtte kroner.

En liten tvil sniker seg inn: Hva om de månedlige millionene utgjør en fordekt støtte til skjønnlittreaturen?
Når vi går gjennom listene over tildelte midler måned for måned, befinner vi oss åpenbart i et treaktivt / kreativt bemannet og littreært landskap.
Et fiksjonsunivers, som sannsynligvis oppsto av søknadstekniske grunner, og som nå er i ferd med å kvele den virkelige littreaturen.

Når littreaturbransjen likevel og med god grunn kan se lyst på framtida, skyldes det at noe nytt alltid vil oppstå og oppta plassen til det gamle som forlot oss.
Det blir ikke mindre littreatur bare fordi sjangrer og formspråk endrer seg.
Det blir bare annerledes.
Antakelig vil gamle og velprøvde sjangre som dikt, roman og essay erstattes av søknadsskjemaer, prosedyremapper, vedlegg til vedlegg til vedlegg og så videre, for ikke å snakke om lengre utredninger, saksbehandlingsfeil og møtrereferat.
Og det vil bli visjoner, ikke minst blir det visjoner.
Et våkent menneske kan allerede nå kjenne sitring og skjelv fra det nye og spennende utenomlittrerære feltet.
Det som bare venter på en språkbegavet mandarin.

Her følger de månedsvise listene over tildelinger:

2006: http://www.innovasjonnorge.no/Fylke/Oppland/Siste-vedtak/Vedtak-2006/

2007: http://www.innovasjonnorge.no/Fylke/Oppland/Siste-vedtak/